Sørpeskredutløp i Manndalen, Kåfjord 18. mai 2010. Skredet ble utløst som følge av snøsmelting i forbindelse med at et stabilt høytrykkssystem ga lufttemperaturer på rundt 20 °C. Foto: A. Taurisano, NVE Kilde: Varsling av regional sørpeskredfare (2020)
Ifølge NVE-rapporten Varsling av regional sørpeskredfare (2020) fant det alvorligste sørpeskredet sted i Haram i Møre og Romsdal 18. september i 1850. Da et skred gikk ved gården Krogsæter, mistet tolv mennesker livet.
I februar 1928 gikk det en rekke sørpeskred over hele Vestlandet da det ble mildvær etter flere dager med snøfall. Minst 55 personer ble registrert omkommet.
Også i nyere tid kjenner vi til flere hendelser der menneskeliv har gått tapt. NVE påpeker at i motsetning til ved snøskred, har flesteparten av de uheldige menneskene ikke oppsøkt skredfarlige områder, men blitt tatt av sørpeskred mens de har vært hjemme eller på jobb.
Årsaken er blant annet at sørpeskred kan utvikle lengre skredbaner enn snøskred. De påpeker også at det er en utfordring at potensiell fare utvikles i områder som er utenfor synsvidde fra de områdene som er utsatt for den – høydeforskjellene og avstandene fra utløsningsområdene kan være store, og det kan ofte være snøfritt i de nedre delene.
Sørpeskred er en type skred vi ikke har mye kunnskap om hverken i Norge eller på verdensbasis. De kan opptre under andre forhold enn snøskred og kan løpe mye lenger.
Snøskred går typisk i områder med helninger på 25 – 45 °, mens sørpeskred har blitt dokumentert i områder med kun 5 ° helning.
Akkumulering av vann i snø er en forutsetning for et sørpeskred. Vannet kan enten bli tilført området i form av regn, eller som smeltevann. I begge tilfeller kreves det altså milde temperaturer i snødekte områder.
Denne vinteren har det blitt registrert mange sørpeskred, og det er grunn til å tro at et varmere klima kan føre til flere slike hendelser i fremtiden.
Les mer om sørpeskred i denne artikkelen: Livsfarlig sørpe
