Fem nye år med fremragende forskning

Senterleder ved CGB Rolf Pedersen viser frem en prøve fra de hydrotermale skorsteinene ved Lokes slott. Her i kjelleren på Realfagsbygget, Universitetet i Bergen. Foto: Ronny Setså

– De nye studentene kommer til å bli geobiologer. De vil få en dypere forståelse for de andre fagene. Geologen vil i større grad kunne se hvordan biologien påvirker geologiske prosesser og vice versa. Denne tverrfaglige forståelsen er viktig for at vi bedre skal kunne forstå hvordan jorden fungerer som et komplekst geobiologisk system forteller leder ved senteret, professor Rolf Pedersen.

SFF-senteret, som ble opprettet for snart fem år siden, jobber tverrfaglig med biologi og geologi. Spesielt knyttes forskningsfeltene mikrobiologi og geokjemi tett opp mot hverandre på CGB.

– Opp gjennom historien har geologi og biologi alltid hatt en sterk kobling i naturvitenskapelig forskning. Fagene drev etter hvert fra hverandre, men nå ser vi at de konvergerer, fremholder Pedersen. Det er som det skal være, for i naturen er de to områdene naturligvis tett knyttet sammen, legger han til.

Har livets rett

I løpet av fire og et halvt år har senteret allerede demonstrert at de har mye å bidra med. De største forskningsområdene er dypmarine miljøer med fokus på geokjemiske og biologiske prosesser. Dette inkluderer blant annet livets tidlige utvikling og liv i ekstreme miljøer.

Senteret har brukt mye ressurser på å etablere et sterkt og integrert forskningsmiljø som kan hevde seg internasjonalt. Resultatet er at Norges Forskningsråd sammen med en internasjonal evalueringskomité gav senteret fem nye år som SFF-senter.

Senterleder Pedersen ser allerede videre fremover

– Etter endte ti år er tanken at senteret skal føre til en varig satsing på geobiologi og dypmarin forskning ved Universitetet i Bergen, sier han bestemt.

 Aktiv innen CO₂-forskning

 – I mai i år startet vi et nytt prosjekt som en del av et større EU-prosjekt, ECO₂, sier Pedersen. Prosjektet har som mål å studere lagring av CO₂ i reservoarer i undergrunnen. Vi på CGB vil bidra til prosjektet ved å se på risiko for lekkasje og hvordan dette vil kunne påvirke miljøet og faunen som lever i området.

Senteret er også involvert i andre CO₂-prosjekter. På Sleipner-feltet, der Statoil årlig injiserer én million tonn CO₂ i et reservoar av tertiær alder, undersøker forskere fra CGB hvordan eventuelle lekkasjer kan oppdages og overvåkes.

Lignende problemstillinger blir også studert i samarbeid med SUCCESS-senteret, som ledes av Christian Michelsen Research (CMR) og driver forskning innen CO₂-lagring.

– I 2005 oppdaget vi to hydrotermale felt nord for Jan Mayen, sier Pedersen. Ved disse feltene foregår det naturlig lekkasje av CO₂ opp fra under havbunnen. Vi benytter disse områdene som naturlige laboratorier. Her bestemmer vi hvordan lekkasjer kan detekteres og hvordan miljøet og dyrelivet har tilpasset seg dette.

 Lokes slott

Varmekilder ble også oppdaget under et tokt i 2008. På midthavsryggen i Atlanterhavet ved den 73. breddegrad ligger en ansamling av hydrotermale skorsteiner, kalt Lokes slott.

 – Dette er en av de største sulfid-mineralansamlingene som til nå er funnet langs den midtatlantiske ryggen, forteller Pedersen, som selv ledet toktet der området ble oppdaget. Dessuten er vannkjemien helt spesiell, med store mengder hydrogen og metan. Dette er noe vi vil undersøke videre.

Lokes slott har også en helt unik fauna. Her finnes det større organismer som foreløpig ikke er påvist andre steder i verden. Forskerne ved CGB har altså mye å boltre seg i ved dette hydrotermale feltet.

– Lokeslottet er, sammen med feltene nord for Jan Mayen, av stor betydning for å forstå de biologiske og geologiske prosessene som foregår i dypmarine miljøer, fastslår Pedersen.

Midthavsryggene kan dessuten vise seg å være av økonomisk verdi (!) i fremtiden. Sulfidmineraliseringene som finnes på havbunnen, kan romme meget store verdier. Over 1500 km av den midtatlantiske ryggen ligger innenfor vår egen økonomiske sone.

– Vår rolle i utforskingen av dyphavet i Norskehavet et tredelt, fremholder Pedersen. Først og fremst har vi mye grunnforskning å utføre, altså undersøke de biologiske og geologiske prosessene som har skapt området slik det er i dag. Videre vil vi bidra til kunnskap rundt ressursene, hvor store mineralavsetninger finnes det egentlig her? Og spørsmålet rundt potensiell framtidig gruvedrift, gjør at vi ikke minst har en jobb å gjøre i forhold til miljøundersøkelser, fortsetter han.

Et annet viktig felt forskerne på CGB jobber med, er bioprospektering.

– I ekstreme miljøer, som for eksempel varme kilder i dyphavet, finner vi mange bakterier og mikroorganismer som ikke finnes andre steder i verden, forteller Pedersen. Vi ser på det genetiske materialet til disse organismene fordi disse særegne genene potensielt kan brukes industrielt eller innen medisin.

 Grunnforskning viktigst

Senterlederen mener forskningen hos CGB kan gi mange anvendelsesområder.

 – Det vil hele tiden være slik at forskningen vår kan forgrene seg til nye prosjekter med nye anvendelsesområder. Likevel er det grunnforskningen som skal stå i fokus. Vi vil fortsette å stå sterkt innen tverrfaglig dypmarin forskning og forskning på jordens tidlige utvikling, avslutter Rolf Pedersen.

En hydrotermal skorstein («black smoker») fra Lokes slott. Bildet er fra en video filmet av en undersjøisk robot under et tokt med UiBs forskningsskip G.O. Sars i 2008. Foto: CGB

Vil du lese mer om Senter for geobiologi? Se geo365.no:

Geobiosfæren – et uskrevet kapittel