Som sine naboland i Norden, utarbeider også Finland sitt eget CO2-lagringsatlas. Men finnene står uten sedimentære bergarter, og må heller se til mineralressurser i grunnfjellet for lagring av klimagassen.
Finland har en sentral posisjon i det baltiske skjold, og mangler sedimentære bergarter av betydning. Men det rokker ikke ved ambisjonen om en dag å lagre CO2 i undergrunnen. Illustrasjon: Karen Lyng Anthonsen, GEUS / NORDICCS
Gjennom kompetansesenteret NORDICCS, jobber de nordiske landene for å utarbeide et atlas for potensielle reservoarer for lagring av CO2 i hele Norden.
LES OGSÅ: Nytt kompetansesenter lager nordisk CO2-atlas
Foreløpige estimater indikerer at Finland kan lagre 2-3 milliarder tonn (gigatonn) CO2 i berggrunnen.
Finlands geologi består nesten utelukkende av grunnfjell. En forskningsrapport fra 2010 konkluderte med at landet ikke har lagringskapasitet for CO2 i sedimentære bergarter.
Likevel finnes det håp for «de tusen sjøers land».
|
NORDICCS NORDICCS er et kompetansesenter for fangst, lagring og transport (CCS) av CO2 som ble etablert sent i 2011. Elleve institutter fra fem land er med i samarbeidet som skal styrke Nordens posisjon innenfor de viktige globale utfordringene som både energi og klima utgjør. Prosjektet har en ramme på 47 millioner kroner og en foreløpig varighet på fire år. Finansieringen er gjort av Toppforskningsinitiativet, som er en nordisk storsatsing på klima, miljø og energi. De norske deltakerne er SINTEF Energi (prosjekteier), SINTEF Petroleumsforskning, NTNU, Tel-Tek, Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, Gassco, TCM Mongstad, Norcem og Statoil. |
Kartet viser de viktigste mineralressursene for lagring av CO2 (røde sirkler) og de største utslippskildene av CO2 (grå områder). Illustrasjon: Karen Lyng Anthonsen, GEUS / NORDICCS
I naturen binder CO2 seg til blant annet magnesium og kalsium når bergarter forvitrer. Resultatet er dannelsen av kalkstein (karbonater), men prosessen foregår sakte (tusener av år).
Finnene har derfor sett på muligheten for å gjenskape denne prosessen i industrier der de egnede mineralene allerede er tilgjengelige.
Det er hovedsakelig den magnesiumholdige bergarten serpentinitt som kan være løsningen for Finland.
Ved å tilføre serpentinitten (eller andre magnesium- og kalsiumrike mineraler) CO2, dannes magnesiumkarbonat (magnesitt). Magnesitt er en stabil bergart som effektivt kan lagre CO2 over lang tid.
Figuren viser ulike former for håndtering av CO2 etter lagringskapasitet og –tid. Illustrasjon: Zevenhoven et al., 2009
|
Reaksjonsformel for karbonatisering av serpentin Mg3Si2O5(OH)4 (s) + 3CO2 (g) → 3MgCO3 (s) + 2SiO2 (s) + 2H2O (l) |
Les mer om CO2-fangst i stein hos NGU
Mineralisering av CO2 er den formen for CO2-håndtering som tilbyr størst potensiell kapasitet og har lengst lagringstid (se figuren over).
Metoden er spesielt egnet for regioner som ikke har tilgjengelige reservoarer for lagring i undergrunnen, samtidig som risikoen for lekkasjer kan unngås.
Også andre magnesium- og kalsiumholdige reststoffer fra gruvedrift og papirindustrien i Finland kan benyttes for å lagre klimagassen og også produsere verdifulle biprodukter.
Fra Finland deltar VTT Tecnical Research Centre of Finland i NORDICCS-samarbeidet.
