Det alpine landskapet på Dovrefjell. Foto: Halfdan Carstens
I fjor ble det gjennomført en omfattende brønnboringsoperasjon i Jotunheimen for å undersøke permafrostens tilstand. Fenomenet finner vi i områder der temperaturen i bakken ikke overstiger null grader i løpet av to år.
geoforskning.no: Varmere klima tar knekken på steinbreer
Erstatter utdaterte borehull
Ved hjelp av en boremaskin på ni tonn ble det laget to dype hull i bakken. Disse ble fylt med moderne måleinstrumenter.
Hullene ble boret på Dugurdskampen (1400 moh) og Juvflye (1850 moh) ved Juvasshytta. Disse skal erstatte eldre borepunkter som er gått ut på dato. Det dypeste av de nye hullene er på 45 meter.
I dag måles det temperaturer fra 15 borehull rundt i Norge og det første av disse ble boret på 80-tallet. På Juvvasshøe i nærheten av Juvasshytta finner vi det dypeste av disse. Det strekker seg hele 129 meter ned i bakken.
– Poenget vårt har vært å bore så dypt at vi ikke har temperaturvariasjoner gjennom året. Noen av de gamle brønnene er bare ti meter dype. Her er det fortsatt sesongvariasjon, forteller permafrostforsker Bernd Etzelmüller til Apollon.no.
Grensen for permafrost rykker oppover
Målingene indikerer så langt at temperaturen i permafrosten har steget med noen tidels grader per tiår.
– Det høres kanskje ikke så mye ut, men i løpet av 20 til 30 år vil temperaturen stige med én grad. Grensen for permafrost rykker derfor oppover i fjellet. Det betyr at vi i dag må høyere til fjells for å finne permafrost enn tidligere, påpeker Etzelmüller til Apollon.no.
Det er både oppvarming fra jordoverflaten og varme fra jordas indre som bidrar til smelting av permafrost. Dette vil si at den varmes opp fra begge kanter og holder seg kaldest i sentrum.
Forskningen tyder på at permafrosten vil forsvinne helt fra Dugurdskampen om 10-20 år.
Flere skred og økt global oppvarming
– Med de nye målepunktene kan vi få enda bedre og mer detaljert kunnskap om hva som skjer i fjellområdene i Sør-Norge. Denne kunnskapen kan også overføres til Nord-Norge og til andre fjellområder i verden, understreker Bernd Etzelmüller til Apollon.no.
Tining av permafrost i bratt terreng vil kunne føre til utglidinger og skred ettersom løsmassene ikke lenger holdes sammen av isen. Det vil bli økt fare for både jordskred, flomskred, steinsprang og steinskred. Dette forklarer Ketil Isaksen til Apollon.no. Han er klimaforsker og permafrostekspert på Meteorologisk institutt.
I tillegg vil gammelt organisk materiale som er fryst fast i isen, råtne og frigjøre klimagasser. Dette bidrar til ytterligere global oppvarming.
Støttet med 20 millioner kroner
I Sør-Norge i dag er det mye permafrost i fjellheimen over 1400 til 1500 meters høyde, men grensen synker jo lenger nord man kommer.
– De største områdene er i Jotunheimen, Breheimen, Reinheimen, Rondane og Dovrefjell og i enkelte tinder på Vestlandet. I Troms og Finnmark ligger permafrost-grensen på 600 til 700 meter over havet, forteller Isaksen til Apollon.no.
Forskningsarbeidet er en del av et større prosjekt støttet med 20 millioner kroner av Sparebankstiftelsen DNB. Èn million kroner gikk med til selve boringen og instrumenteringen.
