Forskerne i CAGE vil over de neste årene samle inn 3D seismiske data over en gasshydratforekomst utenfor kysten av Svalbard. Det vil gi dem et unikt innblikk i isgassens oppførsel i undergrunnen.
CAGE benytter seg av UiTs nasjonale infrastruktur G3 (Geosystem 3D seismic imaging), et 3D-seismikksystem som er basert på P-kabelkonseptet. Konseptet egner seg spesielt godt for å kartlegge grunne gasshydratsystemer. Illustrasjon: CAGE
– Vi begynte å samle inn 3D seismiske data fra Vestnesaryggen vest for Svalbard i 2012, og vil fortsette å gjøre det hvert år fremover, forteller Stefan Buenz, leder for arbeidspakken Reservoarer i Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved Universitetet i Tromsø.
Dette vil ifølge Buenz gi forskerne et unikt innblikk i dynamikken til en gasshydratforekomst og en oversikt over hvordan den frie gassen tilknyttet hydratene migrerer over tid.
CAGE ble etablert ved Institutt for geologi ved Universitetet i Tromsø i nært samarbeid med Norges geologisk undersøkelse, og fikk november 2012 status som Senter for fremragende forskning.
Gasshydrater, «frossen gass», består hovedsakelig av metan i et gitter av iskrystaller. Hydrater ser ut som isklumper, men er brennbare. De dannes under høyt trykk og lave temperaturer (se diagram under).
Diagrammene viser stabilitetssonen for metanhydrater (skravert i grått) ved permafrost (venstre) og i marine miljøer (høyre). Den grønne kurven indikerer den teoretiske fasegrensen for trykk/temperatur og den røde kurven viser antatt lokal geotermal gradient. I områder med permafrost kan gasshydratene opptre grunnere enn i marine miljøer. Illustrasjon: SEG
Vestnesaryggen har blitt et yndet sted å samle data for forskerne i CAGE. Her eksisterer metan både som hydrat og i fri form under havbunnen. Enkelte steder på ryggen vet forskerne at det lekker gass opp til havbunnen og videre opp mot havoverflaten.
LES OGSÅ: Et unikt gasshydratsystem
Buenz forteller at CAGE vil bruke P-kabel 3D-seismikk for datainnsamlingen.
– Dette er en ganske ny metode for innsamling av seismikk som egner seg svært godt for å kartlegge gasshydrater. Til forskjell fra konvensjonell seismikk, er P-kabelsystemet utviklet for å levere bedre datakvalitet like under havbunnen, forklarer Buenz.
I følge Buenz planlegger CAGE også å gjøre boringer i området. Ved å integrere de seismiske dataene med informasjonen fra boretoktene, vil forskerne bygge en geologisk modell som forklarer hydratenes og den frie gassens oppførsel i undergrunnen.
Stefan Buenz er leder for arbeidspakken Reservoarer i Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved Universitetet i Tromsø. Her fra åpningen av CAGE 22. november i fjor. Foto: Ronny Setså
Formålet er å finne og å estimere hvor mye hydrater som faktisk eksisterer på og under havbunnen. Ved hjelp av de geologiske modellene kan forskerne deretter estimere hvor mye av gassforekomstene som står i fare for å lekke ut fra havbunnen og opp til havoverflaten og atmosfæren. Dette er ifølge Buenz svært viktig for å kunne kartlegge konsekvensene for klimaet.
– Det vil bety et stort gjennombrudd for oss å kunne følge med på eventuelle endringer i gasshydratforekomstene over flere år, hevder Buenz.
Buenz forteller at CAGE har ansatt en forsker som skal prosessere de seismiske dataene, og i år skal de ansette flere som skal være med på å utvikle geologiske modeller og gjøre lekkasjesimuleringer.