Sverre Planke kan sitte med nøkkelen til hvorfor jorden gjennomgikk en varmepuls for 55 millioner år siden. Men for å forske på de nye dataene fra Norskehavet, trengs det midler. Foto: Halfdan Carstens
Denne saken ble først publisert i GEO 2022. Bestill ditt eksemplar her
I fjor høst kom det prestisjefulle, internasjonale boreprogrammet IODP til Norge for første gang på vel 35 år.
Formålet var å hente opp boreprøver av bergartene under havbunnen som kan hjelpe oss å besvare noen av de største spørsmålene vi fortsatt stiller oss om dannelsen av Norskehavet, men også hvordan de enorme vulkanutbruddene for ca. 55 millioner år siden påvirket det globale klimaet.
Les alt om toktet her: Eldgammel klimagåte kan endelig bli løst
IODP-toktet har vært en suksess med hensyn på å samle inn totalt to kilometer borekjerner av høy kvalitet og som i mange tilfeller representerer unike data vi ikke har maken til.
Men det er nå det virkelige forskningsarbeidet begynner. Borekjernene, som lagres ved IODPs kjernelager ved Universitetet i Bremen i Tyskland, vil bli undersøkt og analysert i mange, mange år fremover.
– I første omgang er det toktdeltakerne som har tilgang på kjernene, og etter to år vil de være fritt tilgjengelig for alle forskere. Det vil bli skrevet mange publikasjoner på materialet de kommende årene, spår Planke.
Men ikke alt er på stell.
Krevende å skaffe midler
– Følgeforskning …, begynner han oppgitt.
Det er nemlig ingen selvfølge at de norske forskningsmiljøene som deltok på toktet, eller andre norske forskere for den saks skyld, kan analysere kjernene og publisere ny, geologisk viten om Norskehavet og dens vulkanprovins og klimahistorie.
– Det finnes ikke øremerkede midler til oppfølging. Dette er noe vi må søke om, og det er ingen enkel oppgave.
Ifølge Planke følger det med midler til følgeforsking i mange andre land. Men altså ikke i Norge. Søknadene må skrives av forskerne på fritiden. I verste fall kan det ende med at norske forskere ikke får studert disse helt unike kjernene som med rette kan kalles norske.
Sverre Planke er likevel håpefull. Det finnes mange argumenter for å dele ut forskningsmidler til dette formålet.
Havnasjonen Norge
– Norge er en stor hav- og havforskningsnasjon, få land besitter så store havområder som Norge. Vi er inne i FNs tiår for havforskning. Vi har våre ressurser til havs, både fisk og olje og gass. I fremtiden kan havet gi oss betydelige mengder vindkraft, fungere som lager for CO2, og gi oss dyphavsmineraler og hydrogenproduksjon til det grønne skiftet. Konsekvensutredninger krever god kunnskap i bunn.
– Og ikke minst, Norskehavet er svært lite utforsket. Det er ukjent terreng. Samtidig vet vi at området besitter svarene på flere store geologiske gåter.
Svarene kommer etter hvert som ivrige forskere får bruke tid på kjernene. Spørsmålet er hvorvidt, og i hvor stor grad, det vil være norske forskere som krediteres de prestisjefulle forskningsresultatene.
