Det nye kurset gir kommende geologer mer kunnskap om forholdene rundt snøskred.
SKREDTERRENG: Ved Krokenga i Breivikeidet har liv tidligere gått tapt som følgje av snøskred. NGIs Christian Jaedicke i oransje og blå jakke. Foto: Kai Mortensen / UiT
– Geologer kan mye om fjell, stein og terreng, men de lærer ikke direkte om snøforhold på studiet. Likevel blir de ofte spurt om snøskred, sier Christian Jaedicke, meteorolog og snøfysiker ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) og førsteamanuensis II ved UiT Norges arktiske universitet i en sak på uit.no.
Det ligger i følge Jaedicke mye fysikk og matematikk bak snøskred. Det er årsaken til at NGI og UiT tidligere i år lanserte det nye kurset Snow avalanches, science and management.
Kurset består av to uker i klasserommet, etterfulgt av én uke i felt. Årets felttur gikk blant annet til Oldervik nordøst for Trømsø.
– I Oldervika har det gått flere store skred. Det siste, i 2018, gikk over bygdas kirkegård, der det hadde vært begravelse bare to timer tidligere, forteller Jaedicke til studentene i felten.
I reportasjen kommer det videre frem at lokalbefolkningen er «vokst opp med» snøskred, og NGIs lokale observatør forteller blant annet om et skred som var nær å treffe en gruppe barn som ventet på skolebussen.
I løpet av dagene i felt fikk studentene videre lære mer om funksjonen til skredvoller, og hvordan snømengde, topografi, vær og vind i kombinasjon er med på å bestemme snøskredfaren.
– Mange tror norske geologer bare jobber med oljeutvinning. Det stemmer ikke. Geologer jobber med veldig mange ting, og vi kommer også til å bidra til det grønne skiftet og utvikling av nye energiløsninger, sier flere av studentene som deltok på kurset, ifølge UiT-reportasjen.
Pensumet til kurset dekker temaene personlig sikkerhet i skredterreng, skredhistorie og -hendelser, snøprosesser og snøskreddannelse, reguleringer og risikokartlegging, beredskap/tiltak, varsling og risikohåndtering.
