I første episode av podkasten Geologisk Rapport er William Helland-Hansen gjest. Han er professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) og snakker om forutsetningene for dannelse av olje og gass i Nordsjøen.
Petroleumsrikdommene Norge har hatt glede av i over 50 år skyldes nemlig en god porsjon geologisk flaks.
– Vi må langt tilbake i tid, omtrent 250 millioner år siden, da strekninger i jordskorpen startet etterfulgt av avsetninger av store sanddeponier (delta), forteller Helland-Hansen.
– «Brentdeltaet» bygget seg nordover for 170 millioner år siden og la igjen et gigantisk teppe med sand som skulle vise seg å bli det viktigste reservoaret for petroleum i Nordsjøen.
Svettet ut hydrokarboner
I tillegg til reservoarbergart, en porøs bergart med plass til olje og gass i porerommene, trengte vi også en kildebergart.
– Etter en ny runde med strekking ble jordskorpen brutt opp i forkastningsblokker som ble skråstilt og som ga et trappetrinns-landskap. Det ga rom for at organisk-rikt slam kunne falle ned på bunnen hvor det var dårlig sirkulasjon og lite tilgang på oksygen, forklarer han.
Utover krittperioden stoppet strekkingsprosessene opp og jordskorpen ble avkjølt, noe som gjorde Nordsjøbassenget dypere og dypere. Det førte til at leire og slam ble avsatt på havbunnen.
– Disse lagene la seg som en kappe over reservoarene og ble viktige takbergarter. Takbergartene hindrer hydrokarbonene i reservoarene fra å slippe ut.
Først for 80 millioner år siden var bassenget dypt nok til at de organisk-rike lagene nådde riktig temperatur og trykk slik at de kunne modnes og generere petroleum. Deretter svettet hydrokarbonene ut av kildebergarten og inn i reservoarene.
Over reservoarene lå det heldigvis allerede et lokk (takbergart) som stengte for hydrokarbonenes ferd. En god porsjon geologisk flaks!
Flaks i forhandlingene
På 1960-tallet ble det enda mer flaks for Norge da man skulle fordele sokkelen med naboland.
– Det var diskusjoner på høyt nivå om man skulle gå for 200 meters-regelen eller midtlinjeprinsippet når man snakket om inndeling av sokkelen, sier UiB-professoren.
Hva disse gikk ut på kan du høre i ukens episode av Geologisk Rapport.
Her forteller også Helland-Hansen om den forskningsetiske snuoperasjonen han gjorde i 2019 da han ikke lenger ville jobbe på oppdrag av oljen. I tillegg blir det samtale om en innholdsrik geovitenskapelig karriere.
Du finner episoden på Spotify, Apple Podcasts eller via podkastens egen nettside. Geologisk Rapport kan også følges på Instagram.
Les mer om podkasten her: Forteller hvorfor geologi er viktig for samfunnet
