Naturlige lekkasjer av hydrokarboner opp gjennom havbunnen kan gi mer kunnskap om petroleumssystemene i undergrunnen.
Prøvetaking av gass på havbunnen. Hvite partier er bakteriematter som livnærer seg på metangassen. Foto: NGU / NORCRUST
– Naturlige lekkasjer av hydrokarboner er en viktig del av petroleumsystemet som har vært oversett, forteller Rolando di Primio, petroleumsystemanalytiker i oljeselskapet Lundin Norge.
di Primio er én av tre Lundin-medarbeidere (de to andre er Harald Brunstad og Jon Halvard Pedersen) som i dag jobber i prosjektet NORCRUST (Norwegian margin fluid systems and methane-derived carbonate crusts – Recent advances in service of petroleum exploration).
NORCRUST har som formål å studere naturlige lekkasjer av hydrokarboner i Norskehavet og Barentshavet med nye, innovative metoder, der målet er å øke suksessraten for funn av nye hydrokarboner.
LES OGSÅ: Ny giv for lekkasjer
De «tapte» hydrokarbonene kan gi verdifull informasjon om de gjenværende ressursene i undergrunnen.
– Spesielt i Barentshavet, der vi ikke har like god kontroll på kilde, modenhet og migrasjon som i andre, mer modne deler av norsk sokkel, kan kartlegging av lekkasjer bidra til å øke prospektiviteten, hevder di Primio.
For der gass lekker ut, finnes det mer gass (og eventuelt olje) i undergrunnen. Og analyser av gassen som lekker ut kan si om opphavet er biogent eller termogent, og hvorvidt den kommer fra en kjent og prospektiv kildebergart.
|
Samarbeid med Caltech En av de nye analysemetodene NORCRUST tar i bruk er såkalt clumped isotopes. Metoden går ut på å måle konsentrasjonen (clumping) av tunge isotoper av hydrogen (deuterium) og karbon (13C) i metan og andre hydrokarbongasser.
Slike data kan knyttes direkte til temperaturen da hydrokarbonene ble dannet; ved lav temperatur skjer det mer clumping, og ved høye temperaturer skjer det mindre clumping. Dermed kan måleresultatene brukes for å skille mellom termogen og biogen gass, samt for tolkning av reservoarprosesser.
Analysene gjøres i NORCRUST i tett samarbeid med California Institute of Technology, som etablerte metoden for få år siden. |
– Når vi vet at gass lekker opp fra et sted, kan seismiske data hjelpe oss å finne ut hvor gassen har kommet fra. Ikke minst kan seismikken fortelle om mulige migrasjonsbaner i undergrunnen.
Ved å kartlegge og ta prøver av såkalte karbonatskorper kan forskerne også lære om tidligere tiders lekkasjer. Skorpene er et resultat av at bakterier nærer seg på gassen som siver ut. I prosessen oksideres metanet, og karbonatmineraler som kalsitt og aragonitt felles ut.
Skorpene forekommer i små områder rundt lekkasjesteder. De er harde, gir høy reflektivitet, og har typisk en ru overflate og kan derfor kartlegges ved hjelp av høyoppløselig sonar og multistråle ekkolodd fra ROV (ubemannet fjernstyrt undervannsfartøy) eller AUV (automatisk fjernstyrt undervannsfartøy).
Rolando di Primio og Aivo Lepland er blant forskerne som ønsker å lære mer om gasslekkasjer gjennom forskningsprosjektet NORCRUST. Foto: Ronny Setså
– Ved å datere skorpene kan vi lære når utfellingen av karbonat og lekkasjene fant sted. Disse dateringene gjør vi i samarbeid med British Geological Survey, som har de beste laboratoriene for slike analyser, forteller Aivo Lepland.
Lepland er forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE). Sammen med Terje Thorsnes (NGU) og Jochen Knies (NGU, CAGE) er han initiativtaker bak NORCRUST-prosjektet, som startet sommeren 2016.
Prosjektet er støttet av Norges forskningsråds PETROMAKS2-program for en fireårsperiode, og øvrige partnere er Statoil og Eni Norge.
Prøvetaking av karbonatskorper. Foto: NGU / NORCRUST
