Stabilisering av kvikkleiregrunn med kalksementpeler ved Klett i Trondheim kommune. Foto: NGI
Utbyggingsprosjekter som finner sted i områder med kvikkleire i grunnen, krever tiltak for å unngå ustabilitet. Slike tiltak kan for eksempel innebære å lage stabiliserende fyllinger i foten av skråninger, gjerne i kombinasjon med avlasting (fjerning av masser) høyere opp i skråningen.
Men slike store inngrep i terrenget er ikke alltid mulig. Da er et mye brukt alternativ å sette ned kalksementpeler i grunnen. Tiltaket brukes ofte i forbindelse med vegprosjekter og bidrar til økt fasthet og stabilitet.
Kalksementpeler består i hovedsak av sement, brent kalk og andre kalsinerte mineraler.
Utfordringen er materialforbruket, og ikke minst klimaavtrykket. 30 – 40 prosent av klimagassutslippene i forbindelse med vegprosjekter kommer fra kalksementpeling.
I en kronikk gjengitt på ngi.no, lærer vi at bindemidlene har et klimaavtrykk på hele 600 – 1 000 kg CO2 per kg bindemiddel. Det kan brukes 50 – 120 kg bindemiddel per kubikkmeter leire, og det er vanlig at 20 – 40 prosent av leira må stabiliseres, ofte ned til 25 meters dybde.
Resultatet er et stort totalt forbruk av bindemidler som igjen gir et vesentlig klimaavtrykk. Statens vegvesen har eksempelvis oppgitt at de brukte 17 – 18 000 tonn sement og kalk for stabilisering av deler av prosjektet E6 Trondheim-Melhus.
Kronikkforfatterne påpeker imidlertid at det gjøres fremskritt. Sement- og kalkandelen har til en viss grad blitt erstattet med restprodukter av produsentene.
Videre har KlimaGrunn, et innovasjonspartnerskap initiert av Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg, utviklet ny teknologi og arbeidsmetodikk som kan bidra til reduserte utslipp i forbindelse med grunnstabilisering.
Kronikkforfatterne skriver videre at rådgivere, grunnet økt bevissthet rundt klimaavtrykket, nå reduserer mengden bindemiddel og kompenserer med økt kontroll og oppfølging.
Likevel er vi et godt stykke unna nullutslipp. Det vil kreve nye typer bindemidler, og bedre kunnskap om leirpartiklenes egenskaper. Kronikkforfatterne nevner også et prosjekt som undersøker bruken av flere industribiprodukter. Ett av disse er biokull. Biokull kan forbedre fastheten og ved bruk i grunnen, lagres karbon. Karbonlagringen bidrar til å veie opp for utslipp i andre prosesser.
Kronikken ble først publisert i Byggeindustrien. Den er skrevet av Sølve Hov (NGI og Institutt for bygg- og miljøteknikk NTNU), Priscilla Paniagua (NGI og Institutt for bygg- og miljøteknikk NTNU), Gustav Grimstad (Institutt for bygg- og miljøteknikk NTNU) og Yutao Pan (Institutt for bygg- og miljøteknikk NTNU).
