Klebersteinbruddet ved Urda (Bømlo) var i drift frem til midten av 1100-tallet, og steinen finner vi blant annet i middelalderkirkene i Bergen. Kilde: NGU-rapport 2024.024
– Et omfattende og spennende dokumentasjonsarbeid, som etter vår mening gir et godt grunnlag for god framtidig restaurering og mer historisk forskning.
Slik oppsummerer Anette Granseth og Tom Heldal, geologer ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), rapporten om opprinnelsen til steinene som er benyttet i byggingen av Mariakirken, Korskirken og Domkirken i Bergen, til ngu.no.
Det har vært et møysommelig arbeid. Granseth og Heldal har sammen med geolog Øystein Jansen ved Universitetsmuseet i Bergen og Ole Egil Eide, pensjonert arkitekturhistoriker, tolket og tegnet 11 – 12 000 steiner.
Arbeidet startet i juni 2023, men rapportforfatterne poengterer at det har blitt jobbet med å forstå hva klebersteinen i middelalderbyggene i Bergen kan fortelle i 30 år.
Kartleggingen foregikk visuelt, og var støttet av dronefotografering. De mange dronebildene ble prosessert og sammenstilt til en fotogrammetrisk modell. Ved å identifisere karakteristiske trekk ved de ulike bygningsteinene, ble steinene gruppert, og resultatet var et fargekodet kart over kirkefasadene.
Rapporten beskriver i stor grad hvordan det er sannsynlig at fire viktige forekomster av kleberstein dominerte middelalderens byggverk: Urda ved Lyklingfjord i Bømlo, Baldersheim i Bjørnafjorden, Hana i Vaksdal og Lysekloster steinbrudd nær klosteret i Bergen, skriver forfatterne.
Steinbruddene ble utnyttet til ulik tid, og definerer dermed på sett og vis stratigrafiske nivåer i kirkene.
Kleberstein, den myke bergarten som i hovedsak består av talk, er ikke lett å tolke.
– Kleberstein er en særdeles vanskelig bergart å spore. Kleberstein er dannet ved kjemisk omdanning av andre bergarter, og slike bergarter kan vise svært store, interne variasjoner. Vi mener for eksempel at de to mest ulike klebersteinene i Mariakirken kommer fra samme steinbrudd, informerer Heldal til ngu.no.
Rapportforfatterne har forsøkt etter beste evne å knytte bygningssteinene til steinbrudd, blant annet ved å gjøre undersøkelser og observasjoner i klebersteinbruddene, i bygningene, gjennomgå skriftlige kilder og ved geokjemiske analyser.
Geologene og den pensjonerte arkitekturhistorikeren konkluderer med at de med stor sannsynlighet har kartlagt kilde (proveniens) til steintypene som er brukt, i hvertfall når det kommer til middelalderstein. Det var fire klebersteinsbrudd (nevnt over) som var av særlig viktighet i middelalderen.
Rapportforfatterne konkluderer videre med at arbeidet har bidratt til nye data for kunst- og arkitekturhistorikere, som igjen kan føre til nye tolkninger av bygningshistorien, og at dokumentasjon av steinproveniens bør være en standard prosedyre ved dokumentasjon og restaurering av middelalderbygninger i Norge.
ngu.no: Avslører bygningshistorie i middelalderkirker
NGU rapport: Kirkens geologi stein for stein: Kartlegging og proveniens av steinmurverk i Bergens
