Det er begått grove metodiske feil i den vitenskapelige artikkelen Humlum bruker for å påstå at temperaturøkning kommer før CO2-økning i atmosfæren, skriver Pål Prestrud.
Ole Humlums innlegg på geoforskning.no 24. mai er for meg den endelige bekreftelsen på at han ikke er ute etter å fremme en konstruktiv klimadebatt med formål å skape klarhet om klimaspørsmålet, inkludert de usikkerheter og kunnskapsmangler som eksisterer på fagområdet. Det kan virke som om han tror at tilsløring og ordgyteri skal få oppmerksomheten bort fra den kritikk jeg fremmet i mitt tidligere innlegg.
La meg derfor nok en gang slå fast at det er begått grove metodiske feil i den vitenskapelige artikkelen han bruker som grunnlag for å gå ut i mediene med påstanden om at temperaturøkningen kommer før CO2-økningen i atmosfæren. Altså at klimaproblemet kunne vært avlyst dersom han hadde rett. Dette dreier seg ikke om forskjellige tolkninger av det samme datasettet slik han påstår, men om metodefeil som gjør artikkelens konklusjon ugyldig.
Jeg skal la være å gjenta meg selv fra forrige innlegg, men bare henvise til et par nye blogginnlegg som på en lettfattelig måte forklarer hva som er gjort feil. Det ene er skrevet av en av forfatterne av de vitenskapelige artiklene som har tilbakevist konklusjonene i Humlums artikkel:
http://www.skepticalscience.com/richardson-2013-man-made-carbon.html
Det andre finnes her:
http://hpklima.blogspot.no/2013/06/armosfrisk-co2-og-menneskeskapte.html#more
Dersom Humlum ikke forstår den feilen han har begått, foreslår jeg at han ber en uavhengig matematiker/statistiker ved sitt eget universitet se på saken for å få en uhildet vurdering og forklaring.
Min hovedkritikk gikk på at Humlum og hans våpendragere går ut i mediene uten forbehold med påstander om at CO2-økningen kommer fra havet og etter temperaturøkningen når det foreligger bunkevis med solid vitenskapelig dokumentasjon på det motsatte. I sitt tilsvar ser det ut til at Humlum moderer seg litt på dette når han påstår at jeg har revet sitater fra hans vitenskapelige artikkel ut av sin sammenheng. Det er heller ikke riktig. Jeg siterte han på følgende:
«…showing that changes in the emission of anthropogene CO2 are not causing changes in atmospheric CO2.»
Konklusjonen og meningen er helt klar. Også denne konklusjonen uten forbehold fra samme artikkel er helt klar:
“CO2 release from use of fossil fuels have little influence on the observed changes in the amount of atmospheric CO2”.
Og fra Humlum i mediene:
“..men vi kan forklare dette med at CO2 blir frigjort fra havene som en konsekvens av at temperaturen stiger (GEO 01/2013)”.
Og under overskriften «Temperaturen styrer CO2-nivået – ikke omvendt”:
«Data fra iskjerner har tidligere demonstrert at atmosfæriske endringer i CO2 har etterfulgt temperaturendringer de siste hundretusener av år. Nå har vi funnet bevis for at dette også gjelder i moderne tid» (GEO 06/2012).
En av hans medforfattere på den vitenskapelige artikkelen skriver følgende i tidsskriftet Utdanning (nr 5/2013) som er lærernes fagtidsskrift:
«»…som viser at endringer i temperatur skjer før endringer i atmosfærisk CO2, noe som indikerer at det ikke er CO2 som fører til temperaturendringer men endring i temperatur som fører til endring i CO2».
Og på Debatten i NRK-TV ( 6.juni) påstår Humlums fremste våpendrager, lederen av foreningen Klimarealistene, det samme uten at det er klimaforskere tilstede som kan ta til motmæle.
Sannheten er at artikkelen til Humlum m. fl. brukes i en kampanje for å skape ytterligere tvil og usikkerhet blant folk flest om hva klimaspørsmålet dreier seg om. En enkelt artikkel der det er påvist så grove metodiske feil at konklusjonene ikke har noen faglig verdi, benyttes til å så tvil om kilden til atmosfærisk CO2-økning, på tross av at det finnes store mengder forskningsresultater som peker klart mot at kilden er forbrenning av fossile brensler.
Humlum klager i sitt tilsvar over at jeg bruker generaliserende begreper som at han stadig tar faglig feil uten at det dokumenteres. Humlums mange feil har jeg imidlertid dokumentert i flere artikler. Jeg burde muligens henvist til noen av dem. La meg ta ett eksempel. Humlum utga i 2011 sammen med tre andre akademikere en 24-siders brosjyre på vegne av Klimarealistene der det myldrer med faglige feil (se dokument fra CICERO og Bjerknessenteret i Bergen som tilbakeviser noen av feilene) som for eksempel denne:
Figuren viser at temperaturen under Humlums kjørertur en kald januar formiddag var 6-7 grader høyere i Oslo sentrum enn utenfor, for eksempel på Skansebakken innerst i Sørkedalen der kjøreturen endte. Uten forbehold slår Humlum fast at årsaken er såkalt «urban oppvarming». Det bruker han til å så tvil om de globale temperaturmålingene: målestasjonene skal angivelig i økende grad ha blitt stående i urbane områder der det gjerne er litt varmere enn utenfor. Men jeg vil tro at de aller fleste av leserne av geoforskning.no (og alle som har personlige erfaringer med lokale temperaturvariasjoner i innlandet i Norge om vinteren) vet at hovedårsaken er fenomenet inversjon – på klare vinterdager synker den kalde lufta ned i gropene i terrenget – ikke urban oppvarming.
Vi gjør alle feil en gang i blant, men når Humlum blir gjort oppmerksom på feilen velger han å forsvare den (se debatt på forskning.no). Akkurat på samme måte som han forsvarer feilen han har gjort i artikkelen med påstanden at temperaturøkningen kommer før CO2-økningen. Og det er jo virkelig besynderlig og viser etter mitt skjønn klart hva vi her har med å gjøre. Humlum skaper langt mer forvirring enn klarhet. Jeg foreslår at Humlum banker på døren til en av meteorologene ved sitt eget institutt og ber om en uhildet vurdering av årsaken til temperaturvariasjonene under sin kjøretur. Det har jeg gjort, og det påkalte oppgitt hoderysting og en bønn om ikke å bli blandet inn i en formålsløs faglig debatt. En student som hadde blitt forelagt dette temperaturforløpet og forklart årsaken slik Humlum gjør, hadde neppe fått ståkarakter.
Dette kunne jo vært riktig underholdene hadde det ikke vært for at Klimarealistene har sendt brosjyren Humlum har vært med å utarbeide til alle norske videregående skoler med oppfordring om å undervise i «motforestillingene» og at det pågår en kampanje i regi av klimarealistene for å skape forvirring og usikkerhet.
I følge Humlums siste innlegg døde den tyske forskeren Beck før han fikk analysert det unike materialet med observasjoner av CO2 i atmosfæren før midt på 1950-tallet da de moderne målingene begynte på Mauna Loa på Hawaii. Angivelig skal en analyse av disse gamle målingene kunne «gi en mulighet for ervervelse av ny viten» som Humlum skriver. Men Humlum er godt kjent med at Beck publiserte sine analyser i tidsskriftet «Energy and Environment» i 2007. Et tidsskrift der redaktøren har uttalt at hun ikke har noen tro på menneskeskapte klimaendringer og har en politisk agenda med tidsskriftet.
En figur fra denne artikkelen er gjentatte ganger brukt av Humlum og hans våpendragere. Den viser at atmosfærisk CO2 varierte voldsomt fra begynnelsen av 1800-tallet til midt på 1950-tallet da de moderne målingene begynte. Etter det har den merkelig nok økt jevnt og trutt uten voldsomme variasjoner. For eksempel økte CO2-innholdet i følge grafen med 50 % over en fem års periode fra ca. 1935 til verdier som lå 10-20 % over dagens nivå rundt 1941-42 for deretter å gå tilbake til utgangpunktet over et par-tre år. Troverdig? En slik enorm økning i atmosfærens CO2-innhold på så kort tid kunne bare skjedd ved gigantiske og uhyre raske endringer i jordsystemet som ikke er kjente fra denne perioden, for eksempel et gigantisk vulkanutbrudd. Men hvordan skulle jordsystemet tatt denne enorme mengden CO2 ut av atmosfæren igjen enda raskere enn den økte? Det finnes ingen kjente prosesser som kunne klart det.
Jeg nøler ikke med å kalle denne grafen for faglig tøv. De som bruker den er utvilsomt bevisst ute etter å skape forvirring. Vi vet at karbonkretsløpet ikke kan foregå på denne måten. Fra midten på 1930-tallet og framover på 1960-tallet klargjorde britiske og amerikanske forskere gjennom analyser og forskning hvordan atmosfærens bakgrunnsnivåer av CO2 skulle måles og de grove trekk i hvordan kretsløpet foregikk. De fleste av målingene før midten av 1950-tallet kan ikke brukes fordi de ikke måler bakgrunnsnivået. Vi vet at de er feil. Men det vet altså ikke Humlum? Målingene må foregå langt unna menneskelige aktiviteter. Derfor ble den første stasjonen lagt på en fjelltopp på Hawaii.
De eksemplene jeg har trukket fram her viser klart at dette ikke dreier seg om en faglig debatt slik Humlum med fler forsøker å gi inntrykk av. Humlum avslutter med å skrive at det er ønskelig med en konstruktiv og profesjonell debatt, selv om den er politisk ukorrekt og videre at «Kun da kan de politiske beslutningstakerne ha tillit til at de faktisk treffer beslutninger basert på et allsidig vitensgrunnlag.» Der er vi enige! Min oppfordring til Humlum er at han fra nå av legger opp til en konstruktiv og profesjonell faglig debatt – og gjerne at den er politisk ukorrekt – i stedet for å spre faktafeil og gi uetterrettelige framstillinger av klimaforskningen som bidrar til å skape ytterligere forvirringer.
