Jordas aller største masseutryddelse skjedde over mye kortere tid enn hva som tidligere har vært antatt, hevder amerikanske forskere.
Slik har en kunstner tenkt seg at det så ut under masseutryddelsen i overgangen mellom perm og trias. Illustrasjon: José-Luis Olivares / MIT
I overgangen mellom perm og trias opplevde Jorda den aller største masseutryddelsen.
Omtrent 95 prosent av alt liv i havet og 70 prosent av liv på land forsvant. Masseutryddelsen er også kjent som «Den store døden» og skjedde da alle kontinentene var samlet i et superkontinent, Pangea.
Hva som stod bak massedøden har lenge vært omdiskutert, men mange forskere har pekt på vulkansk aktivitet fra De sibirske trappene som en sannsynlig kandidat.
LES OGSÅ: Vulkanske gasser bak masseutryddelse
Forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) mener nå å ha bestemt at utryddelsen skjedde i løpet av ca. 60 000 år, noe som er svært kort tid i geologisk perspektiv.
De nye anslagene er ti ganger kortere enn hva som tidligere har vært trodd, og skyldes bedre teknikker for datering.
Forskerne ved MIT har i tillegg funnet ut at havene opplevde en sterk økning av lette karbonisotoper 10 000 år før masseutryddelsen. Det kan indikere at store mengder karbondioksid ble tilført atmosfæren, som igjen kan ha bidratt til global økning av havtemperaturer og havforsuring.
LES OGSÅ: Ti millioner år fra massedød til mangfold
De nye forskningsresultatene er ifølge forskerne en sterk indikasjon på at det er vulkansk aktivitet fra De sibirske trappene som trigget masseutryddelsen. Derfor planlegger de nå å benytte de nye dateringsteknikkene på dette området for å bestemme hendelsen i tid mer nøyaktig.
