Nettavisens pluss-sak om hva russerne fant i verdens dypeste borehull har gitt svært mange klikk på en fem år gammel sak på geoforskning.no.
Skjermdump fra nettavisen.no
På forsiden av nettavisen.no kunne vi i februar se saken om verdens dypeste borehull i Russland og at «forskerne nektet å tro hva de fant».
Til samme tid registrerte vi en kraftig økning i antall klikk på en fem år gammel artikkel på geoforskning.no. I mai måned har vi igjen opplevd høy interesse for artikkelen.
Vi antar dermed at vi sitter på svaret om hva Nettavisen sikter til ble funnet i det superdype borehullet på Kolahalvøya og presenterer saken i sin helhet under (i tilfelle du ikke abonnerer på Nettavisen):
Fra 1970 til 1989 boret forskere hele 12 kilometer ned i jordskorpen på Kola-halvøya i Russland. Borehullet er det dypeste menneskeskapte hullet i verden. Foto: englishrussia.com
Det superdype borehullet på Kolahalvøya er det dypeste menneskeskapte hullet i verden. Boringen startet i 1970, og varte helt frem til 1989. Da hadde prosjektet nådd 12 262 meter ned i bakken.
Boringen og kjerneprøvene har gitt mye kunnskap om blant annet hvordan Jorda så ut i arkeikum (4,0 – 2,5 milliarder år siden), det Baltiske skjold og geofysiske, kjemiske og fysiske egenskaper til dyp skorpe generelt.
Prosjektet ble avsluttet i 2006 på grunn av manglende finansiering, men det russiske fagmiljøet sitter igjen med et unikt arkiv av borekjerner som det den dag i dag forskes på.
Under den nordiske geologiske vinterkonferansen i Helsinki i januar i 2016 kunne Vsevolod Prokofiev ved det russiske vitenskapsakademiet i Moskva fortelle at de har funnet gull i borekjernene som er hentet fra 9,5 – 11 kilometers dyp.
– Gullet har blitt funnet i væske- og gassholdige inneslutninger i kvarts, sa Prokofiev.
Vsevolod Prokofiev ved det russiske vitenskapsakademiet holdt foredrag om gullfunn i det superdype borehullet på Kola under den nordiske geologiske vinterkonferansen i Helsinki i januar. Foto: Ronny Setså
Denne væsken skal ha trengt inn i de arkeiske bergartene for 1,76 – 1,7 milliarder år siden, og analyser viser at væsken var eksepsjonelt rik på gull og holdt en temperatur på over 500 °C.
Det dype nivået som gullet er funnet på utelukker umiddelbart at dette dreier seg om en økonomisk utvinnbar forekomst.
Men flere overflatenære gullforekomster er ifølge Prokofiev kjent i området som utgjør den nordøstlige delen av det Baltiske skjold.
Forskerne undersøkte derfor om gullet de fant i væske- og gassinneslutningene i borehullet kunne komme fra samme kilde som gullforekomstene ved overflaten.
– Det viste seg at væske- og gassinneslutningene på Kola hadde helt andre fysiske og kjemiske egenskaper enn de tidligere kjente forekomstene. Kola-gullet har en annen kilde, konstaterte Prokofiev.
Det superdype borehullet på Kolahalvøya ligger kun et par mil fra grensen mot Norge og Sydvaranger Gruve.
NÆR NORSKEGRENSEN: Det superdype borehullet er markert i rødt og ligger rett ved kobber- og nikkelgruven Zapolyarny. Smelteverket i Nikel ligger noen kilometer til vest. Øverst i kartet ser vi Kirkenes og Sydvaranger Gruve. Illustrasjon: Google Maps
