Hydrogengass – elefanten i rommet?

Naturlig hydrogengass representerer en helt ren, karbonfri energikilde. Lite forskning har blitt gjort på gassen rolle i geologiske prosesser og hvor store forekomster som kan finnes i dypet.

 Ved Chimaera i Antalya i Tyrkia har hydrogengass (og metan) som siver ut av bakken brent «til alle tider».

Den første systematiske undersøkelsen av hydrogengass ble startet av forskere i den gamle Sovjetunionen. De analyserte hydrogengass fra blant annet vulkaner, store forkastningssoner og oljefelter.

Interessen for hydrogengass har i våre dager blitt fornyet. Det første en tenker på er at gassen er en fantastisk ren energikilde. Deretter kommer spørsmålene om hvordan hydrogengassen har betydning for geologiske prosesser.

To nye artikler kaster lys over hydrogengassens rolle: en sammenfatning av den russiske litteraturen er publisert av Viacheslav Zgonnik i Earth-Science Reviews 203, 2020. Tidsskriftet Elements hadde også et hefte viet til hydrogengass, vol. 16, 2020.

I lederen i heftet tar de utgangspunkt i kunnskapen om petroleum for 100 år siden. De første oljeleterne fant noen lekkasjer av olje fra undergrunnen, men kunnskapen om store oljereservoarer kom senere.

Naturlig hydrogengass ville vært en fantastisk energikilde, og vi ser noen lekkasjer (seeps) av gass, men er de store nok og finnes det måter å samle opp gassen? Mulighetene for å produsere hydrogengass i store mengder (på lignende måte som naturgass/metan) er sannsynligvis små.

Hydrogengass kan dannes på flere måter;

• Hydrogen fra jordens kjerne lekker til mantel og skorpe
• Hydrotermal omvandling, inkludert serpentinisering av ultramafitter
• I vulkaner
• Radioaktiv stråling (U, Th, K)
• Knusing av bergarter i forkastningssoner

Foruten vulkaner er større forkastningsstrukturer viktige lokaliteter for å finne større forekomster av hydrogengass for lokalisering av hydrogengass. Trykk, temperatur og redox-fronter er de viktigste årsakene til malmdannelse fra hydrotermale løsninger.

I de fleste hydrotermale systemer har malmløsningene før malmdannelsen et sulfat-innhold som er større enn sulfid-innholdet. En effektiv måte å produsere metallsulfider på, er ved å tilføre hydrogengass (2H₂ + SO^2– gir H₂S + 2H₂O) og vi får dannet metallsulfider. Mange malmforekomster er avsatt i eller over forkastninger og skjærsoner.

Vi har lenge diskutert forkastningenes betydning for transport av metaller, og hydrogengassens evne til å omgjøre sulfater til sulfider er en viktig del av forståelsen.

Det er overraskende er hvor lite forskning som har foregått om hydrogengassens rolle i geologiske prosesser etter Sovjetunionens fall. Vi trenger bedre kvantitative data, og bedre prosessforståelse.

Har vi dyptgående strukturer med hydrogengass i Norge og når skal Norges geologiske undersøkelse (NGU) og NORSAR gjennomføre et dypseismikkprogram på land i Norge, som resten av Europa har gjort for mange år siden?

Før vi har denne kunnskapen, så er kanskje hydrogengassen elefanten i rommet.