Slik mener NASA at jorda så ut før vi fikk en oksygenrik atmosfære for ca. 2,5 milliarder år siden. Den oransje disen er resultatet av en atmosfære rik på metan. Metanet bidro til å holde jorda varm da solstrålingen var svakere enn den er i dag. Illustrasjon: NASA’s Goddard Space Flight Center / Francis Reddy
Klimaet på jorda har vært i konstant endring gjennom hele vår planets historie. Vi har begrenset med informasjon om hvordan fremtidens klima vil se ut, men sporene etter fortidens klima – paleoklimaet – ligger arkivert i iskjerner, sedimenter og fast fjell.
Derfor kan geologer fortelle mye om hvilke hendelser som står bak de største endringene i klimaet tusener, millioner og milliarder av år tilbake i tid.
I helårsutgaven av tidsskriftet GEO som gis ut i januar 2022, tar vi en reise bakover i tid for å se på noen av begivenhetene som har påvirket det globale klimaet.
Det som kjennetegner jordas klima er kontinuerlige variasjoner på flere skalaer. Mens det i sen ordovicium og sen karbon var veldig kaldt, er tidlig karbon og sen kritt kjent som svært varme perioder. Også nærmere nåtid og lengre tilbake i tid kjenner vi til slike skifter mellom istids- og drivhusklimaer.
Her er et utdrag fra den kommende artikkelen:
Vi beveger oss så langt tilbake vi kan komme. Det geologiske eonet hadeikum starter med jordas fødsel for 4,54 milliarder år siden og varer frem til 4,0 milliarder år siden.
Planeten vår ble dannet som følge av at støv i solsystemet begynte å klumpe seg sammen. Tyngdekraften drev prosessen videre, der stadig mer steinmateriale ble trukket inn mot et sentralt gravitasjonspunkt.
Gravitasjonseffekten fungerte også på gasspartiklene i den protoplanetariske skiven, og selv om vi vet lite om den første atmosfæren, er det grunn til å tro at den bestod av de samme gassene som også eksisterte i det unge solsystemet, primært hydrogen og kanskje vanndamp, metan og ammoniakk. Ikke ulikt hva vi ser på gassplanetene Jupiter og Saturn i dag.
De første 20 millioner år kan temperaturene ved jordoverflaten ha vært opptil 1 700 °C. Den bestod da i hovedsak av en masse av delvis smeltet magma. I løpet av de neste 10 – 100 millioner år ble jordoverflaten avkjølt til ca. 230 °C. Grunnet et høyt atmosfærisk trykk (i hovedsak bestående av CO2), fantes det også flytende vann.
Tilstedeværelsen av flytende vann og en fast kontinentalskorpe er bekreftet til 4,4 milliarder år siden gjennom undersøkelser av zirkonmineraler (geoforskning.no: Bekrefter urgammel skorpedannelse).
I GEO 2022 vil du finne en rekke artikler innenfor temaene forskning, geofarer, energiressurser, bergindustri, havbunnsmineraler, bygging og sikring av infrastruktur og geoturisme.
Tidsskriftet blir distribuert til medlemmer av Norsk Geologisk Forening, Norsk Bergmekanikkgruppe og Norsk Bergforening. I tillegg blir det utdelt på alle våre konferanser og arrangementer vi er tilstede på.
