Bildet viser jern- og mangannoduler hentet fra Bottenvika. Foto: Scandinavian Ocean Minerals
Havbunnsmineraler opptrer i mange typer forekomster. Vi kan skille mellom grunne og dype forekomster.
Dyphavsmineraler opptrer gjerne i tre typer avsetninger; noduler, skorper og sulfider. I norske farvann kjenner vi til de to sistnevnte. Norge ligger for øvrig milevis foran de fleste andre land når det kommer til undersøkelser og mulig fremtidig utvinning av disse forekomstene.
I 2019 ble havbunnsmineralloven vedtatt, og Olje- og energidepartementet jobber for tiden med å utarbeide en konsekvensutredning med god hjelp fra Oljedirektoratet (OD). I tillegg jobber Oljedirektoratet med den første ressursevalueringen av metallrike sulfider og skorper i norske farvann.
Dyphavsmineraler kan altså representere en betydelig fremtidig industri i Norge.
Les mer om temaet:
Norges viktigste bidrag til det grønne skiftet
Nødvendig for det grønne skiftet
Ønsker full norsk verdikjede for dyphavsmineraler
Todagers konferanse i Bergen
Under den kommende konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals kan du lære mer om de mange perspektivene rundt dyphavsmineraler som krever mer diskusjon og deling av kunnskap, deriblant ressursevaluering, utvikling og behov for teknologi, økologiske og konsekvensrelaterte studier og ikke minst behovet for (dyphavs)mineraler i det grønne skiftet.
26. – 27. oktober 2022
Bergen
Besøk konferansenettsidene for mer informasjon
Mineraler på grunt vann
Men det finnes altså også mineralforekomster i grunne havområder – på kontinentalsoklene. I en artikkel publisert i tidsskriftet Trends in Ecology & Evolution, skriver to forskere ved Universitetet i Helsinki at det på verdensbasis pågår flere prosjekter som har som formål å utvinne disse forekomstene.
De nevner også et prosjekt utenfor kysten av Indonesia som allerede er i produksjon. Her hentes sand rik på tinn opp fra om lag 70 meters havdyp. I New Zealand er det foreslått å utvinne jernrik sand fra 20 – 70 meters dyp og i Mexico kan det bli aktuelt å utvinne fosforitter fra 50 – 100 meters dyp.
I våre hjemtrakter driver Scandinavian Ocean Minerals leteaktiviteter i Østersjøen og Bottenvika.
Kartet under viser kjente mineralforekomster i Østersjøen og Bottenvika – jern- og manganholdige noduler og marine placers (tungmineralavsetninger).
Forskerne påpeker at mudring av store havområder på sokkelen kan ha store miljøpåvirkninger og tap av biodiversitet. De nevner videre at det er forskjeller på utvinning av mineralforekomster på dypt og i grunt hav.
I grunt hav (på sokkelen) kan utvinning gjøres rimeligere og med kjente teknologier fra mineralutvinning på land og fra mudring. Sokkelområdene er som regel mye bedre kartlagt enn dyphavene, og økologiske konsekvenser er bedre forstått fordi det i disse områdene i større grad allerede drives menneskelig aktivitet. Forskerne påpeker imidlertid at langtidseffektene ikke er godt forstått.
De nevner også at til tross for at gruntvannsøkosystemer på generell basis kan gjenopprettes raskere enn økosystemer i dyphavet, er de allerede forstyrret av menneskelig aktivitet. Forskernes konklusjon er at miljøfotavtrykket for gruvedrift på sokkelen vil være signifikant.
Ett av argumentene som taler til fordel for gruvedrift i dyphavet er at det kan foregå i svært avsidesliggende områder og vil ha minimal påvirkning på mennesker. Det vil ikke være tilfellet for sokkelutvinning, poengterer forskerne.
