Manganskorper er utbredt på undersjøiske rygger og fjell. Kilde: Harald Brekke / OD
24. juni seilte forskingsfartøyet G. O. Sars ut fra kaia i Bergen. Destinasjonen er Mohnsryggen nord for Jan Mayen i Norskehavet, der forskerne under sommerens tokt skal gjøre nærmere undersøkelser av manganskorper som er utbredt på ryggene og fjellene langs den midt-atlantiske spredningsryggen.
Mer om manganskorper: Verdenshavene skjuler forgylte fjell
– Mineralforekomstene i Norskehavet kan være betydelige, og vår jobb er å utvikle metodikk og grunnforståelsen som trengs for å kartlegge hvor store de er, sier Rolf Birger Pedersen, professor og leder for Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen i en sak på uib.no.
Pedersen og hans kolleger ved UiB har i en årrekke gjennomført tokt i Norskehavet for å øke vår forståelse av dyphavet og hvilke geologiske og biologiske prosesser som finner sted der. Dyphavsforskerne har også kartlagt mineralressurser som finnes i norske farvann, og står bak flere av skorpe- og sulfidforekomstfunnene som er gjort så langt.
Sommerens tokt til Mohnsryggen vil også være et viktig bidrag til å vurdere miljøkonsekvenser av eventuell industriell aktivitet. Disse undersøkelsene gjøres som en del av prosjektet Eco-Safe Ridge Mining, som startet opp sent i fjor.
Det treårige kompetansebyggingsprosjektet har til hensikt å undersøke om gruvedrift i arktiske farvann kan foregå bærekraftig og uten alvorlig skade på miljøet.
– En bedre forståelse av økosystemene i dyphavet som eksisterer ved mineralforekomster er avgjørende og betimelig for å kunne gi beslutningstakere nødvendig informasjon, sa Pedro Ribeiro, dypshavsøkolog og prosjektleder ved Universitetet i Bergen (UiB), i forbindelse med lanseringen av prosjektet.
Geoforskning.no: Et høyst betimelig prosjekt
– Det som er bra er at forskningsinstitusjonene, myndighetene og industrien er enige om at bred innhenting av kunnskap er nødvendig, og at miljø- og bærekraftsperspektivet er overordnet alt annet, fremholder Pedersen.
Senterlederen tror alle interessenter vil slå seg til ro med konklusjonene, selv om de skulle vise at miljøkonsekvensene ved marin mineralutvinning er for store eller for usikre.
– Det råder med andre ord ingen Klondyke-stemning blant dem som deltar, men et oppriktig ønske om å få lære og vite mer, legger han til.
Toktet til området nord for Jan Mayen er todelt. I første omgang skal om lag 20 forskere undersøke mineralressursene i skorpene langs bratte undersjøiske fjellmassiver.
– Det vi vet er at de ca 20 centimeter tykke manganrike lagene som dekker mange fjellsider i området, som trolig er dannet over 20 millioner år, inneholder metaller som blant annet kan ha betydning for elektrifiseringen av samfunnet, informerer Pedersen.
Under et seminar i regi av Oljedirektoratet (OD) i juni, fikk vi høre av representanter fra både OD og UiB at skorpene i dyphavet typisk inneholder mangan, kobber, kobolt, sjeldne jordartsmetaller, vanadium, nikkel, litium og scandium.
Geoforskning.no: Forgylte skorper kan dekke EUs mineralbehov
Geoforskning.no: Et svært sjeldent metall (scandium)
Etter om lag 14 dager vil forskerne byttes ut med et nytt team som skal studere økosystemene i området.
– Det er også stor interesse for bioprospektering, det vil si utnyttelse av gener og biokjemikalier fra naturen til industriell bruk og medisinsk behandling. Ved å lete etter disse, kan vi dermed også bidra til å løse utfordringer innen medisin og matproduksjon, avslutter Rolf Birger Pedersen.
Oljedirektoratet har for øvrig også planer om å undersøke norske skorper langs Knipovichryggen senere i år i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet.
Todagers konferanse i Bergen i oktober
Under den kommende konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals kan du lære mer om de mange perspektivene rundt dyphavsmineraler som krever mer diskusjon og deling av kunnskap, deriblant ressursevaluering, utvikling og behov for teknologi, økologiske og konsekvensrelaterte studier og ikke minst behovet for (dyphavs)mineraler i det grønne skiftet.
26. – 27. oktober 2022
Bergen
