En NGU-forsker har sammen med et internasjonalt forskerteam funnet spor etter det som kan være verdens eldste liv. Alderen er anslått til minst 3,77 milliarder år og miljøet er hydrotermale kilder.
Kart: Google Maps
I en fersk artikkel i det anerkjente tidsskriftet Nature hevder en internasjonal gruppe forskere å ha funnet indikasjoner på det som kan være verdens eldste liv i urgamle bergarter i Canada.
Blant forskerne finner vi Tor Grenne ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
– Mikroorganismene er påvist i jaspis, en bergart som hovedsakelig består av mineralene kvarts og hematitt, og som opprinnelig ble avsatt som et sediment på havbunnen, forteller Grenne i en sak på ngu.no.
Tor Grenne i NGU er en av forfatterne bak artikkelen i Nature. Her fra feltarbeid i Hessdalen. Foto: Gudmund Løvø
Forskningen viser at mikroorganismene kan være minst 3 770 millioner år gamle, mens noen aldersbestemmelser strekker seg 4 280 millioner år tilbake i tid.
Funnene ble gjort nordøst i Canada ved Hudsonbukta i det såkalte Nuvvuagittuq Supracrustal Belt (se kartet over). De sedimentære bergartene er tolket til å ha blitt avsatt på havbunnen i et miljø med hydrotermale kilder forbundet med vulkansk aktivitet.
Mikroorganismene er minst 300 millioner år eldre en det som tidligere har vært allment regnet som verdens eldste spor av liv. Flere andre forskere har funnet indikasjoner på enda eldre liv, men det har så langt ikke blitt bekreftet.
Forskerne har ikke observert mikroorganismene selv, men sporene etter dem inkluderer tynne tråder og rørlignende strukturer. I tillegg viser mineralogiske og kjemiske analyser at det trolig har vært biologisk aktivitet.
Mikroskopibilder av tubelignende strukturer som kan være skapt av verdens eldste liv. Foto: Dodd et al., 2017
– Et problem med å dokumentere livsformer i så gamle bergarter er at avsetningene nesten alltid er svært omdannet i ulike geologiske hendelser gjennom den uendelig lange historien, sier Grenne.
– I kalkrike bergarter – der det ellers er vanligst å finne fossiler – er dette særlig problematisk, ettersom kalkmineralene har svært lett for å endre struktur når bergarten utsettes for høy temperatur og trykk dypt i jordskorpa.
– Den spesielle bergarten jaspis, med sin tette struktur av finkornig kvarts og hematitt, er imidlertid i stand til å bevare opprinnelige mikroskopiske trekk mye bedre enn andre avsetningsbergarter, avslutter Tor Grenne.
Bilder fra felt viser de jernholdige bergartene som ble undersøkt. Jaspis er den dominerende bergarten. Foto: Dodd et al., 2017
