Forskere har kartlagt et flere tusen år gammelt skred på kontinentalskråningen mellom Bjørnøya og Spitsbergen.
Bildet viser skredområdet på kontinentalskråningen. Illustrasjon: MAREANO
Kartleggingsprogrammet MAREANO fortsetter å samle data fra kontinentalsokkelen og -skråningen vest og sør for Svalbard. Nylig ble et gammelt skred vest for Kveithola kartlagt i detalj.
På mareano.no presenterer toktdeltakerne de foreløpige resultatene.
Undersøkelsene viser at opptil to km3 med sedimenter kan ha rast ut under en eller flere skredhendelser. Skredet eller skredene har dannet en skredgrop i skråningen som er opptil 30 meter dyp.
Forskerne forteller at alderen på skredet ikke er kjent, men at det – sett med geologiske øyne – er relativt ungt og muligens er av samme alder som enten Storeggaraset (ca. 8 200 år siden) eller Trænadjupraset (ca. 4 000 år siden).
Skredet er ca. 30 kilometer langt, og 2 kilometer bredt på det smaleste.
Det har blitt tatt prøver i skredgropen, samt flere videoopptak.
Bilde fra videoopptak i skredgropen viser en blokk med lagdelte, myke sedimenter som har blitt deformert og foldet i det den har glidd ut. Foto: MAREANO
LES OGSÅ: Aktiviteter på sokkelkanten
LES OGSÅ: Kaster lys over norske havområder
Forskningsprogrammet MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimenter i norsk havområder. Den daglige faglige driften utføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Sjødivisjonen i Kartverket.
