Jorden blir stadig varmere i takt med at utslippene av klimagasser til atmosfæren øker. At dette fører til uønskede klimaendringer hersker det liten tvil om. Derfor er det godt nytt at en gruppe forskere mener det også finnes positive faktorer ved klimaendringene.
– Et varmere klima i Norden vil høyst sannsynlig medføre økt nedbør. Dette vil kunne gi økt vannkraftproduksjon og dermed bidra til å øke andelen av fornybar energi over fossil energi. Høyere temperaturer vil dessuten kunne føre til noe lavere etterspørsel av energi for oppvarming.
Dette er kun noen av resultatene Thorsteinn Thorsteinsson ved Islands meteorologiske kontor og deltaker i forskningsprosjektet Climate and Energy Systems (CES, se faktaboks) kunne presentere under den nordiske geologiske vinterkonferansen på Reykjavik i januar.
Thorsteinn Thorsteinsson fra Islands meteorologiske kontor er en av mange deltakere i forskningsprosjektet Climate and Energy Systems. Foto: Islands meteorologiske kontor
– Klimaendringer påvirker den fornybare energisektoren i mye større grad enn andre energisektorer. Den nordiske sektoren vil derfor ha stor nytte av vår forskning som er med på å redusere usikkerheten rundt framtidig kraftproduksjon og -etterspørsel, fortsatte Thorsteinsson.
|
Om CES Prosjektet, som ble påbegynt i 2007 og formelt avsluttet i 2010, bestod av 14 personer i styringsgruppen og totalt 33 samarbeidspartnere. CES har et budsjett på 18 millioner kroner, hvorav Nordisk Energiforskning har finansiert i overkant av 53 %. Blant de norske deltakerne finner vi CICERO senter for klimaforskning, Norges meteorologiske institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft og SINTEF. |
Annerledeslandene
– Økt produksjon av fornybar energi står på den globale agendaen. EU har satt seg som mål at 20 % av energiforbruket i 2020 skal være fornybar. I dag står fossilt brennstoff for 81 % av den globale energiproduksjonen, og fornybar energi 16 %, forklarte Thorsteinsson.
I de nordiske landene er situasjonen ganske annerledes. Her står fornybar energi for nesten 75 % av den totale energiproduksjonen. Norge er et godt eksempel. Vår vannkraftproduksjon er den største i Europa og dekker ca. 99 % av landets energietterspørsel. Også de øvrige nordiske landene kan vise til store andeler fornybar energiproduksjon.
Den svarte linjen viser gjennomsnittlig avrenning i norske elver i årene 1961-1990. I framtiden kan avrenningen bli høyere (fargede linjer), og mer jevn i løpet av året. Det er godt nytt for vannkraftprodusentene. Illustrasjon: CES
Klimaendringene vil i hovedsak styrke den fornybare energiproduksjonen. Økt nedbørsmengde og økt isbreavsmelting vil implisitt kunne gi økt vannkraftproduksjon. Forskerne har beregnet en økning på 12 % i gjennomsnittlig vannkraftproduksjon i de nordiske landene fram til 2020. For land med stor avrenning fra isbreer som Norge og Island, vil produksjonsøkningen kunne bli enda større.
En mildere og kortere vinter vil dessuten føre til en jevnere vannkraftproduksjon. Dette vil komme vannkraftindustrien til gode, samtidig som kraftproduksjonen i større grad vil kunne møte etterspørselen om vinteren.
Rapporten fra CES-prosjektet er ventet å bli publisert tidlig dette året og vil bli et viktig bidrag til alle involverte parter; både forskningsinstitusjoner, aktører i energisektoren og politikere i Norden.
