Utsikt mot Åsgardfonna øst for Austfjorden på Svalbard. Foto: Trudert, flickr.com
Isbreer kalles gjerne klimaindikatorer fordi de er sensitive for endringer i det globale eller regionale klimaet.
Omtrent 10 prosent av jorda er dekket av is, og det meste finner vi i Antarktis og på Grønland. I takt med at de globale temperaturene øker, har de fleste isbreer trukket seg tilbake, og mange steder har istapet akselerert de siste ti årene.
Ifølge Norsk Polarinstitutt vil verdens isbreer fortsette å miste masse ut dette århundret, men usikkerheten (spennet) er stort – 15 – 85 prosent massetap, avhengig av utviklingsbane.
Ny forskning indikerer imidlertid at økende temperaturer ikke nødvendigvis leder til massetap og tilbaketrekning for alle isbreer.
I en artikkel i tidsskriftet Nature, har en gruppe forskere rekonstruert historien til Åsgardfonna, en av Svalbards største iskapper som ligger nord på Spitsbergen.
– Resultatene våre fremhever viktigheten av å forstå nedbørsendringer i Arktis. Hvis modeller undervurderer fremtidige mengder snøfall, kan de overvurdere bretapet i noen regioner, uttaler Anders Schomacker, én av artikkelforfatterne og professor ved Institutt for geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, i en sak på ic3.uit.no.
Forskerne undersøkte hvordan kappen reagerte på den varme perioden for ca. 9 500 år siden, kjent som det holocene klimamaksimum. Det er antatt at temperaturene i Arktis da var betydelig høyere enn de er i dag.
Artikkelforfatterne analyserte sedimentkjerner fra innsjøer som mottar smeltevann fra Åsgardfonna (Berglivatnet og Lakssjøen). Resultatene viste at iskappen ikke bare overlevde varmeperioden, men til tider også rykket fremover.
Til tross for langt mildere somre, var vintrene trolig preget av mer nedbør i form av snø, drevet av redusert havis og dermed mer fuktighet i atmosfæren. Økt snøakkumulasjon kan ha kompensert for smeltingen forårsaket av høyere sommertemperaturer.
Forskningen gir innsikt i hvordan isbreer og -dekker kan reagere på fremtidige klimaendringer, spesielt i Arktis, der oppvarmingen skjer raskere enn i resten av verden. Funnene antyder at i visse deler av de arktiske regionene kan økt nedbør (mer snø) til dels motvirke effekten av økt smelting.
