Foto: Sten-Andreas Grundvåg
– Jeg er ekstremt stolt av det store volumet av høykvalitetsforskning som vi har produsert, skriver Alfred Hanssen, professor og direktør for forskningssenteret ARCEx som nå er avsluttet.
Senter for arktisk petroleumsforskning (ARCEx) ble etablert i 2013 basert på nasjonale prioriteringer og behov i Petroleumsmeldingen, Nordområdemeldingen og OG21-strategien. Sentralt sto et politisk ønske om et bedre kunnskapsgrunnlag for petroleumsleting og –virksomhet i nordområdene og i Arktis.
Senterets viktigste mål har vært å redusere risiko knyttet til arktiske petroleumsaktiviteter, og forskningen har grovt sett virket innenfor de tre områdene geologi, miljø og teknologi.
Den geologiske forskningen har i stor grad dreid seg om å rekonstruere Barentshavets historie de siste 500 millioner år.
Oljedirektoratet forteller oss at store deler av de uoppdagede gjenværende petroleumsressursene på norsk sokkel, finnes nettopp i Barentshavet. Samtidig har funnraten vært lav.
– Senteret har bidratt med forskning for å finne petroleumsressurser i Barentshavet, noe som har vært vanskelig. Den mest dramatiske forklaringen kan være at istidene har skrapt bort mye av toppdekket på havbunnen i de nordlige farvannene, og at det meste av petroleumsressursene har piplet ut i havet i løpet av noen millioner år, sier Hanssen til Forskningsrådet.
Men hevings- og erosjonsprosessene kan også ha ledet til skråstilling av de sedimentære lagene, noe som kan være godt nytt for leteselskapene.
– Da kan ressursene har flyttet seg så langt unna at en ikke leter på de rette stedene, påpeker senterlederen.
Les mer om hevingen i Barentshavet her: Påvirker både petroleumssystemer og tidligere tiders klima
ARCEx trekker også frem en doktoravhandling av Tom Birchall (UNIS) som et vitenskapelig høydepunkt som har kommet ut av forskningen ved senteret. Birchall har dokumentert at det flere steder i undergrunnen på Svalbard og i Barentshavet er betydelig undertrykk.
Dette har stor betydning for blant annet CO2-lagring, boresikkerhet og forståelsen av petroleumssystemer. Kort fortalt vil det være vanskelig å lagre CO2 i et reservoar med undertrykk, fordi CO2-lagring krever et visst trykk slik at CO2, som injiseres i væskeform, ikke går over i gassform (noe som kunne medført en eksplosiv utvidelse).
Poretrykk styrer også hvordan væsker beveger seg i undergrunnen, og undertrykk vil dermed ha en betydning for hvor og hvordan olje og gass migrerer fra en kildebergart til et reservoar.
Geoforskning.no: Gass er overalt!
ARCEx har også vært med på å utvikle ny teknologi og nye metoder for petroleumsrelaterte aktiviteter i nordområdene.
For eksempel har de demonstrert hvordan bruk av droner for å oppdage eller overvåke pattedyr (som hvaler), kan bidra til mindre nedetid og lavere kostnader for oljeselskapene. Det ligger nemlig sterke føringer fra myndighetene med hensyn til aktiviteter i nærheten av sjøpattedyr; om et seismikkskip nærmer seg denne typen marint liv, må all virksomhet stoppe.
Geoforskning.no: Oppdager hvaler med droner
Forskerne har også undersøkt hvordan de best mulig kan samle inn seismiske data med minst mulig akustisk støy.
– Vi har utviklet og testet ulike avbildningsmetoder som ikke benytter aktiv lydkilde, men passiv lytting. Disse teknikkene forstyrrer ikke økosystemene, og under visse forhold kan vi få bedre avbildning enn med aktiv lydkilde.
– Metodene er testet på Svalbard, og forskerne har vist at de samme passive lyttemetodene kan gi verdifull informasjon om klimaendringer og kan bli brukt til å overvåke endringer i permafrost og isbreer, legger professoren til.
Geoforskning.no: Seismikk til klimaovervåkning
ARCEx har videre undersøkt hvilke tiltak som må settes inn i tilfelle oljeutslipp. Forskerne har blant annet beregnet virkningen av petroleumsprodukter på en rekke arktiske marine nøkkelarter, og hvilke metoder for rengjøring som gir de minste skadevirkningene.
– Det er utført kontrollerte eksperiment i flere laboratorium med testing av hvordan mekanisk rengjøring, bruk av dispergeringsmidler (såpe), og brenning av biofilm påvirker marine arter. Det er blant annet vist at olje er svært giftig for reker, mens asken etter brenning av oljefilm har lav toksisk effekt, forklarer Hanssen.
Senteret skriver i sluttrapporten at de, foruten forskningsresultatene og noen priser, også kan vise til andre positive effekter av de åtte årene med tett samarbeid. ARCEx har påvirket både forskningen og utdanningen ved vertsinstitusjonen, og nye masterkurs og -spesialiseringer er etablert.
Forskningssamarbeidet har også bidra til å bringe partnerne nærmere hverandre i forbindelse med andre samarbeid. ARCEx nevner også at senterets ansatte har vært sentrale i etableringen av utdanningssenteret iEarth.
Geoforskning.no: Revolusjonerer norsk geoutdanning
ARCEx har i løpet av de åtte årene publisert 234 vitenskapelig publikasjoner og utdannet 10 PhD-stipendiater og 88 masterstudenter.
– Forskningen vi har utført gir ringvirkninger og skaper verdier av offentlig investerte kroner, avslutter Alfred Hanssen.
