Instrumentrommet på FF Helmer Hanssen. På bildet ser vi toktleder Stefan Bünz og doktorgradsstipendiat Cornelia Binde ved CAGE som observerer innsamling av P-Cable seismikk, penetrasjonsekkolodd- og multistråleekkolodd-data. Foto: CAGE22-5 Cruise
– Til tross for tidvis røft vær, har vi fått samlet inn mye og flotte data, fortalte Sverre Planke fra forskningsfartøyet FF Helmer Hanssen.
Planke, som er professor II ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) ved Universitetet i Oslo (UiO) og daglig leder i Volcanic Basin Energy Research (VBER, tidligere VBPR), deltok på toktet sammen med andre forskere ved CEED og Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT Norges arktiske universitet. Årets tokt ble ledet av Stefan Bünz ved CAGE.
Gjennom to uker i juli samlet toktdeltakerne 2D og 3D seismiske data ved utvalgte områder langs den ytre delen av Vøringmarginen og i Lofotenbassenget.
– Norskehavet, og spesielt Lofotenbassenget og de områdene som ligger utenfor de definerte petroleumsleteblokkene, er svært lite utforsket og her finnes det lite data fra tidligere.
Dette er for øvrig steder Planke også tilbrakte to måneder ved i fjor høst. Det er ikke tilfeldig.
Toktet hadde nemlig som formål å samle ny, høyoppløselig seismikk ved flere av de samme områdene der det internasjonale boreprogrammet IODP i fjor gjorde omfattende boringer. Planke var Co-Chief Scientist under IODP-toktet.
Kjernene som IODP-toktet skaffet til veie kan hjelpe oss å forstå hvordan de voldsomme vulkanutbruddene som fant sted i Norskehavet for 55 millioner år siden artet seg og hvordan de påvirket det globale klimaet.
Geoforskning.no: Eldgammel klimagåte kan endelig bli løst
Norskehavet og Vøringplatået er kjent for sine utbredte, kilometer-tykke vulkanske bergarter. Vulkanismen kan sees i sammenheng med dannelsen av Atlanterhavet for om lag 55 millioner år siden, der store mengder magma ble presset opp og avsatt på og under havbunnen mellom Norge og Grønland.
Det totale volumet av magma som trengte opp i Norskehavet kan ha vært seks til ti millioner kubikkilometer. Det ville kunne dekket hele Europas landareal med et opptil én kilometer tykt lag av stein. Utbruddene skjedde over en periode på noen millioner år.
Geoforskning.no: Til nytte for industri og akademia
Årets tokt fokuserte på de fire nordlige boreområdene ved Skollhøyden, Eldhø og Lofotenbassenget, og den seismiske innsamlingen ble også gjort i områder der det er gjort noen tidligere vitenskapelige boringer (DSDP og ODP borehull) i 1974 og 1985.
CAGE og CEED gjennomførte for øvrig også et tokt i 2020 der de sørlige borelokalitetene ble dekket med seismiske undersøkelser. I kartet over er de seismiske innsamlingene fra årets tokt og 2020-toktet tegnet inn med henholdsvis gule og røde streker.
De nordlige boringene ble gjort i magmatiske og sedimentære bergarter som kan fortelle historien om den tidlige delen av oppsprekkingen i eocen og dannelsen av Atlanterhavet. Imens overgangen fra paleocen til eocen var dominert av en kraftig varmeperiode (PETM-hendelsen), ble midt-eocen starten på et mye kjøligere klima.
Forskerne beretter i en toktoppsummering at alle målene for toktet ble nådd, deriblant ble det innhentet 3D seismiske data av høy oppløsning (P-Cable) ved Skollhøyden, og det ble videre innhentet mer enn 1 000 km høyoppløselig 2D seismiske data som dekker åtte vitenskapelige og ett kommersielt borehull.
De seismiske dataene har blitt prosessert underveis på toktet (fast-track processing), og skal post-prosesseres og kvalitetskontrolleres i etterkant i et samarbeid mellom CAGE og CEED.
Les mer om fjorårets IODP-tokt i Norskehavet her
