Meteorittjeger Jon Larsen har for første gang klart å påvise mikrometeoritter i urbane områder. Flere hundre ble funnet på hustak i Oslo.
Jon Larsen på taket av Bama-bygget i Oslo samler inn støv som har vist seg å inneholde mikrometeoritter. Foto: Morten Bilet
Forfatter, musiker, amatørforsker og meteorittentusiast Jon Larsen har sammen med forskere fra Storbritannia og Belgia gjort unik forskning på mikrometeoritter, også kjent som kosmisk støv.
De har samlet flere hundre kilogram materiale fra urbane områder som hustak og gater og klart å identifisere et hundretalls mikrometeoritter. Mikrometeoritter har tidligere blitt funnet i iskjerner og i kjerner fra dyphavet, men dette er første gangen noen har påvist at de også finnes og kan identifiseres i bystrøk.
Resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Geology.
– Mikrometeoritter finnes ikke i studieplanen ved norske undervisningsmiljøer. Jeg håper kunnskapen om disse etter hvert vil inngå i naturfagsundervisningen og kanskje som en del av geofagstudiene, forteller Larsen.
Larsen forteller at han har studert mikrometeoritter på egenhånd i åtte år på fulltid, og han brukes ofte som foredragsholder, både i Norge og andre steder i verden.
Denne mikrometeoritten har en diameter på 0,3 millimeter og ble funnet i Oslo i november. Foto: Jon Larsen og Jan Braly Kihle
Tilgjengelighet en fordel
I følge Norsk geologisk ordbok er mikrometeoritter meteoritter med en diameter på under én millimeter, men de fleste er betydelig mindre. Størrelsen forhindrer partiklene fra å brenne opp på sin reise gjennom atmosfæren.
– Fordelen ved å også kunne hente kosmisk støv fra andre miljøer enn for eksempel Antarktis er innlysende – det er jo mye mer kostbart å arrangere ekspedisjoner dit enn å oppsøke nærmeste hustak, hevder amatørforskeren.
Resultatene er basert på et prosjekt som har foregått siden 2011, og det var Larsen selv som tok initiativet til å undersøke urbant materiale.
– Fra mer enn 300 kilogram materiale fra norske hustak, samt fra en rekke andre lokaliteter, fant jeg 868 mikrometeoritter. Metodikken har stadig blitt forbedret, og i høst var snittet én mikrometeoritt per ett gram magnetisk materiale, forteller Larsen.
Kuiperbeltet og Oortskyen
Ifølge Larsen er opphavet til mikrometeorittene omdiskutert, men kan komme fra alle støvproduserende legemer i og utenfor solsystemet. Mesteparten mener han kommer fra kometliknende objekter i Kuiperbeltet og Oortskyen (i utkanten av vårt solsystem).
– Nå som vi har fått tilgang til en ny og potensielt stor kilde til kosmisk støv, vil vi kunne få ny kunnskap om solsystemets tilblivelse og tidligste stadier, mener Larsen.
Larsen påpeker at usmeltede mikrometeoritter inneholder både vann og komplekse organiske molekyler, så det finnes et potensial for å forske på Jordens historie og utviklingen av livet.
Meteorittjegeren skal i tiden som kommer fortsette å forske på mikrometeorittene og videreutvikle metodene for å utvinne det kosmiske støvet fra det jordlige støvet.
– Håpet er at det en dag vil bli opprettet et studium på mikrometeoritter i Norge. Vi ligger helt i tet, og det finnes materiale for mange doktorgrader i årene som kommer, avslutter Jon Larsen.
Larsens arbeid kan du følge på Facebooksiden Project Stardust.
KOSMISK STØV: Mikroskopibilde av et utvalg mikrometeoritter samlet inn fra blant annet hustak i Oslo. Foto: Jon Larsen og Jan Braly Kihle
