Bulqizë-gruven i Albania lekker mer enn 200 tonn hydrogen i året, én av de største hydrogenkildene vi kjenner til. Hydrogengassen har blitt dannet i ofiolittbergarter og siden vært fanget i et forkastningsystem. Foto: Albinfo / Wikimedia commons
Synet kan minne om et boblebad. Boblene består imidlertid av høykvalitets hydrogengass (84 prosent), og stedet er en gruvegang nærmere én km under landoverflaten.
Bulqizë-gruven er Albanias største kromgruve målt i reserver, og blant de største i Europa. Nå viser ny forskning at gruven også holder en stor forekomst av naturlig hydrogen dypt under gruvegangene.
Forskerne, som har publisert resultatene i tidsskriftet Science, har nå kvantifisert lekkasjene av den fargeløse, luktfrie og brennbare gassen som flere ganger tidligere har forårsaket eksplosjoner i gruva.
Forskerne har basert på målinger estimert at gruva årlig lekker i overkant av 200 tonn hydrogen, noe som gjør lokaliteten til blant de største lekkasjene vi kjenner til i verden.
Det er antatt at gasslekkasjen først oppstod da gruvearbeiderne brøt gjennom en forkastningssone, og at den totale forekomsten i denne sonen kan være 5 000 – 50 000 tonn hydrogen. Til sammenlikning er den globale etterspørselen ettter hydrogen rundt 100 millioner tonn i året.
Forekomsten i Albania er ikke antatt å være økonomisk drivverdig, men én av artikkelforfatterne påpeker at det kan være mulig å nyttiggjøre gassen lokalt i gruva, for eksempel for å drive en gassturbin.
Krom- og hydrogenforekomsten opptrer i såkalte ofiolitter. Dette er en gruppe bergarter som representerer gammel havbunnsskorpe som på et tidspunkt har blitt skjøvet opp på land.
Forskningslitteraturen forteller oss at hydrogen kan dannes i ofiolitter gjennom såkalt serpentinisering, som er en form for omvandling (metamorfose). Prosessen kan også gi utnyttbare forekomster av kromitt.
Forskerne fremholder at hydrogen kan være mer tilstedeværende i jordskorpa enn tidligere antatt, og de nye målingene bekrefter at ofiolitter er gode steder å lete. Ofiolitter opptrer mange steder i verden. I Norge har vi forekomster av ofiolitter blant annet på Leka, Lyngsalpene, Karmøy og sør i Trøndelag.
Hydrogen er en energibærer som kan spille en viktig rolle i det grønne skiftet for sin allsidighet og det faktum at det kun produseres vann når gassen brennes. Det krever imidlertid mye elektrisitet – eller naturgass – å produsere hydrogen, og utvinning av naturlige kilder av gassen i jordskorpen kan være rimeligere og renere, gitt at en finner store nok forekomster.
geoforskning.no: Hydrogengass – elefanten i rommet?
