Et katastrofalt dambrudd i Brasil for to år siden kunne ha blitt forutsett hele 40 dager i forveien om satellittmålinger hadde blitt tatt i bruk.
Slik så det ut etter dambruddet i delstaten Minas Gerais i Brasil i januar 2019. Foto: Ibama / Wikimedia Commons
Nærmere 300 mennesker mistet livet som følge av dambruddet i Brasil for om lag to år siden.
Gruveselskapet Vale benyttet demningen til å lagre avgangsmasser fra jernmalmutvinning.
Videoen under viser bruddet idet det fant sted.
I en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Nature Communications Earth & Environment, hevder britiske forskere at katastrofen kunne vært unngått.
De har undersøkt satellittdata som viser at damkonstruksjonen viste unormale bevegelser i forkant av bruddet. Faktisk kunne bruddet ha blitt forutsett hele 40 dager i forveien.
Hovedforfatteren bak studien, Stephen Grebby, sier i en pressemelding at ulike deler av demningen viste ulike grader av bevegelse, og noen av bevegelsene begynte å akselerere i løpet av tomånedersperioden før dambruddet.
– Til tross for at demningen ble monitorert av gruveselskapet ved hjelp av standardmetoder, og ingen tegn til fare ble registrert, viser våre analyser at de tidlige bevegelsene indikerte et kommende brudd, sier Grebby videre.
Satellittdataene forskerne undersøkte er såkalte INSAR-data.
InSAR (Inferometric synthetic aperture radar) er en teknologi der satellitter tar et bilde av samme område på bakken over tid. Eventuelle endringer i bildene vil kunne fortelle at det har vært bevegelser i jordskorpa.
InSAR-data fra henholdsvis 17. og 22. januar 2019 viser tegn på akselerasjon i bevegelsene i forkant av dambruddet. Rød farge indikerer innsynking. Illustrasjon: Grebby med flere, 2021
Mye brukt i Norge
InSAR kan anvendes i urbane områder for å overvåke innsynking av bygninger og annen infrastruktur og i naturen i forbindelse med for eksempel ustabile fjellpartier.
I Norge har alle innbyggere fri tilgang på oppdaterte satellittmålinger gjennom tjenesten InSAR Norge.
– Dette har blitt et viktig verktøy for kartlegging av ustabile fjellpartier, spesielt har forskere i NGU og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) nytte av målingene, men også andre organer og institusjoner som for eksempel Statens vegvesen kan nyttiggjøre dem, sa John Dehls, seniorforsker i Norges geologiske undersøkelse (NGU), under Vinterkonferansen i januar.
Siden InSAR Norge ble lansert, har forskerne ved NGU oppdaget mer enn 100 nye fjellpartier som er i bevegelse.
Dehls viste også frem eksempler på at tjenesten kan benyttes for å overvåke menneskelig aktivitet utenfor urbane strøk. Han nevnte blant annet at innsynking kan oppstå i forbindelse med bygging av nye vannkraftverk, og ved uttak av malm fra dagbrudd.
Slik innsynking er naturlig, og resulterer sjeldent i katastrofale hendelser som vi så i Brasil. Samtidig lovte Dehls at InSAR Norge skal forbedres.
– Vi jobber mot å kunne levere hyppigere målinger, spesielt i områder der dette er etterspurt som urbane strøk og ustabile fjellpartier.
Et liknende satellittjenestetilbud skal også lanseres for hele Europa basert på den norske modellen, og fra og med februar leverer Norge også data for Sverige.
InSAR Norge ble lansert av NGU, NVE og Norsk Romsenter, og baserer seg på bilder av de europeiske Copernicus-programmets Sentinel-1-satellittene. Til det landsdekkende datasett brukes bare data fra måneder med lite snødekke, det vil si juni – oktober, for å minimere problemer med målingene på grunn av snø.
.jpg){kind=link}