Leire har blitt presset opp til overflaten. Foto: Renaud Toussaint (distributed via imaggeo.egu.eu)
Bildet over viser et stykke leire som har blitt presset opp til overflaten i Gobustan i Aserbajdsjan. I dette området finner vi metan og CO2 i dypereliggende lag som siver opp mot overflaten.
Gassene reduserer tettheten til leiren i grunnen og gir den oppdrift. Der leiren bryter gjennom landoverflaten, finner vi leirekilder (vents) og -vulkaner.
Strukturen på bildet over er større enn de fleste i Gobustan. Den er, ifølge fotografen, dannet litt på samme måte som tannkrem som presses ut av tuben. Ekstrusjonen er 4 – 5 meter tykk, mer enn 10 meter bred og strekker seg så mye som i overkant av 1 km i lengderetningen.
Den har vært aktiv i mer enn 100 år, noe som tilsvarer en hastighet på om lag 10 meter per år. Den er fortsatt i bevegelse i dag.
Ekstrusjonen har sprukket opp og er delt opp i flere segmenter.
Les mer om bildet på imaggeo.egu.eu
Finnes også i Norge
Det finnes også leirevulkaner i Norge. Den første ble oppdaget i 1989 av forskere ved Universitetet i Bergen og ligger på bunnen av kontinentalskråningen vest i Barentshavet på 1 300 meters dybde.
Den aktive vulkanen er oppkalt etter havforskeren Håkon Mosby og spyr ut en blanding av metangass og leire.
Vulkanen er en sirkulær struktur med en diameter på én km. Den sentrale delen har en diameter på 5 – 600 meter, og vulkanen er ca. 10 meter høy. Seismiske undersøkelser har vist at det finnes en én – to km bred sylindrisk sone – en pipe – under strukturen. Dette er sedimentære lag som har blitt omorganisert (forstyrret) av gassen som stiger opp fra dypere lag.
Håkon Mosby kan ha vært aktiv i flere hundre tusen år.
geoforskning.no: Den mystiske leirevulkanen
I 2023 oppdaget forskere ved UiT en ny leirevulkan i det sørvestlige Barentshavet, 70 nautiske mil sør for Bjørnøya, som de har valgt å kalle Borealis Mud Volcano.
Vulkanen spyr ut en blanding av vann, leire og metan. Den er ca. 7 meter i diameter og 2,5 meter høy, og ligger i et krater som måler 300 meter i bredden. Krateret er sannsynligvis en rest av en voldsom eksplosjon som fant sted da isen hadde begynt å trekke seg tilbake for ca. 18 000 år siden.
geoforskning.no: Spyr ut gass og leire
I 2024 ble ytterligere ti vulkaner påvist i Barentshavet.
