San Francisco, blant annet kjent for AGU, Fall Meeting.
Denne uken mener mange at jeg burde deltatt på det store høstmøtet i San Francisco i regi av American Geophysical Union (AGU).
Jeg har vært medlem i AGU i en årrekke og har deltatt på et par av disse årlige møtene tidligere. Det høyverdige formålet med dette GEO-møtet for ca 20.000 deltakere er å diskutere ’current scientific theory focused on discoveries that will benefit humanity and ensure a sustainable future for our planet’. Jeg har aldri skjønt dette med ‘bærekraftig utvikling’ men forstår nå at AGU tar dette på strak arm.
Den viktigste grunnen mange av mine kolleger oppgir for å delta på dette møtet er: ‘for å få oversikt’. Hvordan noen klarer å få oversikt i et virvar av nærmere 50 parallelle muntlige sesjoner (hvorav ca 10 er innenfor den enkeltes interesseområde), hall ut og hall inn med posterpresentasjoner og andre møter, er for meg en gåte.
Skal vi være ærlige og innrømme at den viktigste grunnen for å delta er hyggelig samvær med gode kolleger og venner?
Her er noen av mine grunner til ikke å delta på AGU møtet:
1. Jeg klarer ikke å få faglig oversikt på denne type mega-møter. Tvert i mot blir jeg stresset av alle sesjoner og annet jeg nødvendigvis går glipp av, siden så mange aktiviteter pågår samtidig.
2. Å reise fra Norge til vestkysten av USA i desember er nærmest umulig uten å bli offer for helsefarlige forsinkelser.
3. Virusfloraen i desember, kombinert med jet-lag, påfører nødvendigvis den reisende forkjølelse/influensa, med påfølgende redusert livskvalitet for en selv og familien i julen.
Med forberedelser summerer dette seg fort opp til at fire uker av min forskningstid benyttes til et møte som varer en uke. Jeg synes rett og slett ikke det er verdt å bruke skattebetalernes penger på slikt.
Er det mulig å organisere slike møter på en mer effektiv måte? Ja, faktum er at med litt fantasi kan man med dagens teknologi arrangere det hele digitalt. Foredrag kan enkelt lagres på nettet og foredragsholderne kan være tilgjengelige på e-mail og skype. Effektiviteten i dette kan sammenlignes med nyhetsformidling; to minutters surfing på ulike nyhetssider på nettet gir langt mer informasjon enn en tretti minutters nyhetssending på for eksempel NRK eller TV2. Vi ser på TV fordi det er behagelig, ikke fordi det er effektivt og informativt.
Vi kommer aldri til å bli kvitt møter der deltakerne fysisk treffer hverandre, men det vi bør fokusere på er mindre, fagspesifikke møter med noen 10-talls til 100-talls deltakere. Min erfaring er at denne type samlinger er effektive og nyttige. Mastodontmøter a la AGU Fall Meeting er viktigst for det enorme, og stadig økende, byråkratiet i AGU, samt hotell- og flynæringen etc.
De senere år har AGU arbeidet aktivt for å selge møtet til klimaforskere. Jeg har alltid latt meg fascinere av enorme klimakonferanser på Bali etc. Min påstand er at klimaforskere som spyr ut CO2 ved å fly rundt hele kloden for å delta på denne type møter, med det viser at de selv ikke tror på konklusjonene fra FNs klimapanel.
