Bildet: UiB samler inn seismikk i forbindelse med CO2-prosjektet på Svalbard
Klimaet er i endring, og de fleste klimaforskere, politikere og en stor del av den opplyste allmue er enige om at dette for en stor del skyldes våre enorme utslipp av CO2. Siden det er urealistisk å anta at vi i vår del av verden kommer til å redusere forbruket, og det er umoralsk opptreden å kreve at utviklingsland ikke skal streve etter å komme opp på vårt forbruksnivå, må vi stole på teknologien.
Dette problemet har to komponenter; CO2 må fanges og så lagres. Oljedirektoratet har nå gjennom et omfattende geologisk arbeid kartlagt potensialet for lagring av CO2 i norsk sektor av Nordsjøen. Ekstrapolerer vi til andre deler av sokkelen, kan vi konkludere at Norge mest sannsynlig vil kunne lagre Europas samlede utslipp av CO2 så lenge olje/gass alderen vil vare. Dette er en enorm mulighet for Norge; CO2-lagring kan bli en ny omfattende industri som kan sikre velferdsstaten inn i neste århundre.
Hva så hvis skeptikerne har rett – hva om klimaendringene i liten grad skyldes utslipp av CO2, og alle midlene vi bruker på CO2-fangst og lagring er penger ut av vinduet? Til disse skeptikerne kan vi svare at CO2-lagring da vil føye seg fint inn i rekken av tåpelige aktiviteter som summeres til en relativt velfungerende global økonomi. La oss bruke høyhælte sko som eksempel. Dette ubrukelige fottøyet sysselsetter en enorm mengde mennesker innen råvareutvinning, design, produksjon, transport og salg, for ikke å glemme legevakt, ankelbruddspesialister og til slutt NAV. CO2-lagring kan aldri bli mer tullete enn produksjon av høyhælte sko.
Og dersom det nå skulle vise seg at CO2-lagring redder verden, så er vel ikke det så ille, eller?
