Bildet over: Eksplosjon. Eksempel på interessant forskning.
I disse dager får Norge besøk av en ’Researcher’ fra Discovery Channel, som er ute etter godbiter å formidle fra forskningen vår. Dette skal vi være glade for, formidling av forskning til folket er viktig, og noe vi alle burde være mer opptatt av.
Jeg stusser imidlertid over retorikken i henvendelsen hennes; hun gjør det helt klart at de ikke ønsker kjedelige greier som vises på en PC skjerm, de ønsker ’great visuals’.
Videre er de ikke interessert i å snakke med trauste forskere; de vil ha ’interesting characters’. Med ’great visuals’ mener hun ting som: ‘big engineering stories, unique robotic stories, flight, fire, explosions…’
Politikerne våre, forskningsrådet, universitetsledelsen og alle andre vi må forholde oss til når det gjelder forskning snakker kun om økt kvalitet på forskningen. Forskning som holder høy internasjonal standard og som bringer verden fremover. Vi må ta inn over oss at det meste av denne forskningen kan virke kjedelig for folk flest.
Men er det virkelig slik at Facebook-generasjonen kun er interessert i tjo-bing-paff-forskning, eller kan det være at forskningsjournalistikken lider av økende ADHD faktor?
