Livets utvikling er uløselig knyttet til geologiske prosesser.
«Life Sciences» er i vinden internasjonalt og nasjonalt, og det er sannsynlig at betydelige forskningsmidler vil kanaliseres inn mot dette forskningsområdet i årene som kommer. Og hvem kan være uenig i at det er lurt å forske på vitenskap om livet?
Det er imidlertid sterke krefter som ønsker å la geofaget stå igjen på plattformen når disse togene går, så her må vi passe på. «Life Sciences» domineres av biofagene, men hvordan kan vi forstå fundamentale biologiske mekanismer frakoblet geologiske prosesser?
Livets utvikling er en funksjon av klima, og klimaforskning faller i det alt vesentlige inn under geofaget. Klimaet styres i stor grad av sirkulasjonsmønsteret i hav og atmosfære, som er en funksjon av kontinentenes plassering til enhver tid, og dette studeres innen paradigmet platektonikk.
Biologisk mangfold betinger tilstedeværelse av både høye fjell, daler og slettelandskap, som igjen styres av platetektonikk. Fjell fører til nedbør og erosjon, som gir næring til livets utvikling i lavere områder og hav.
Livets utvikling på jorden er i stor grad styrt av katastrofer som for eksempel dannelse av vulkanske provinser og meteorittnedslag, som studeres i geofaget. For å nevne noe.
«Life Sciences» uten geofag blir som biologisk forskning frakoblet observasjoner i naturen. La oss håpe dette blir forstått av bevilgende myndighet, forskningsråd og universitetsledelse.
