Per Arne Bjørkum skrev i Aftenposten 27. september et debattinnlegg der han hevder at god undervisning samlet sett er mer verdifullt for samfunnet enn god forskning.
Bjørkum påpeker at det i debatten om undervisning versus forskning bør merkes at når en blir ansatt i en vitenskapelig stilling ved et universitet, er det fordi en er funnet kvalifisert til å undervise på høyeste nivå i samfunnet.
«Med stillingen følger det også en forventning om at man skal forske, men det unike ved stillingen er retten til å undervise.» Og om en derfor takker ja til en slik stilling, opptrer en uryddig om en i etterkant omtaler undervisningen som en plikt.
De som søker vitenskapelige stillinger bør ha skjønt hvilken jobb de har søkt seg til, og at de derfor bør være genuint interessert i å undervise.
Bjørkum skriver videre at det er ingen garanti for at man får støtte til å drive forskning på skikkelig vis. Universitetene har begrensende midler til det, og ekstern finansiering, som Forskningsrådet, kan representere et trangt nåløye å komme i gjennom.
Spørsmålet blir da hva man skal gjøre med den «ledige» tiden? Skal man undervise mer, eller skal man bruke enda mer tid på å skrive søknader om penger, spør Bjørkum.
Ifølge Bjørkum kan ledelsen da vurdere å bruke sin styringsrett og «pålegge» vedkommende å undervise mer. Men for at det skal skje uten konflikter, bør det å undervise bli sett på som like verdifullt som å forske. Og da trengs holdningsendringer.
Popstjerner
Bjørkum viser til at fortidens undervisere ble sett på som «popstjerner». Universitetene ble grunnlagt i middelalderen, og formålet var å utdanne folk.
På den tiden reiste studentene fra hele Europa til universitetene som hadde de beste underviserne, og de færreste av disse «popstjernene» drev med forskning.
En meget eksklusiv rett
Du som underviser bør tenke at studentene som sitter fremfor deg har tatt opp private lån for å lære av deg – du er en autorisert formidler av kunnskap andre har forsket frem.
«Det er grunn til å være meget stolt av å få lov til å være en del av den 800 år gamle undervisningstradisjonen. Retten til å undervise ved et universitet er nemlig en meget eksklusiv rett. Det er langt flere forskere i verden enn det er undervisere», hevder Bjørkum.
For samlet sett er god undervisning mer verdifullt for samfunnet enn god forskning.
