Jordskjelv i Norge, årsakene til havnivåendringer, sjødeponi vs landdeponi og funn av ny landform. Her er de ti mest leste sakene på geoforskning.no i 2018.
POPULÆRT: Marie Keidings bidrag til formidlingskonkurransen om jordskjelv i Norge var årets mest leste sak. Foto: Fantefilm
Vi oppsummerer årets ti mest leste saker:
1. Norge ristes i fundamentet sitt
Selv om Norge for meste er bygd på solid gammelt grunnfjell, så har landet mange ganger blitt rammet av jordskjelv, og det er sikkert at det kommer til å skje igjen. Vi vet bare ikke når.
2. Skredfare på Skredkallen
Et ustabilt fjellparti på Skredkallen på Vannøya i Troms kan ha siget 20 meter i moderne tid. Nå gjøres detaljerte undersøkelser for å finne ut om et skred kan være i vente.
Foto: Leif Trønnes
3. I kontinuerlig endring
Endringer i havnivået er et komplekst samspill mellom vannmassenes og havrommenes volum. Platetektonikk styrer havnivåendringer over det lengste tidsperspektivet.
Johan Petter Nystuen er professor emeritus ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Foto: Ronny Setså
4. Fant bevis for kraftig jordskjelv på Østlandet
Spor etter et skred på flatmark tyder på at et jordskjelv med styrke 6 – 8 rystet Ringsaker for noen tusen år siden.
Foto: Johan Petter Nystuen
5. Hardangervidda sin skjulte historie
Visste du at Hardangervidda en gang var eksponert i tropiske strøk, etterfulgt av oversvømmelse og platebevegelser? Dette er historien om den geologiske utviklingen som følge av dramatiske hendelser for 750 til 400 millioner år siden.
6. Et tryggere miljøvalg
Deponering av gruveavgang i sjø kan være en bedre løsning enn landdeponier, indikerer en pågående doktorgradsavhandling ved UiT.
Forsker på gruvedeponier: Stipendiat Yulia Mun og førsteamanuensis i malmgeologi og mineralressurser Sabina Strmic-Palinkas. Foto: Kai Mortensen
7. Presis datering av istidens slutt på Østlandet
Slutten av istiden er like viktig for norsk naturhistorie som 1814 er for vår kulturhistorie.
8. Hva betyr istiden for dagens klimaendringer?
Jorda hjelper selv til i miljøforandringenes tid. Den holder på karbon mens vi tenker ut hvordan vi skal redusere CO2-utslippene. Men mye karbon kan raskt gå tapt om temperaturen øker.
9. Ny landform oppdaget
Finske forskere har identifisert en type landform som frem til nå har vært ukjent. De triangulære strukturene ble dannet under den siste istiden.
Illustrasjon: Mäkinen et al., 2017
10. Prisvinnende dokumentar
Dokumentarfilmen om Yngve Kristoffersen og Audun Tholfsens banebrytende forskning i Polhavet vant pris under filmfestival i New York.
Mye lest i 2018 fra tidligere år
11. Hvor tykk var isen under siste istid?
Dagens landhevning i Skandinavia kan gi oss en pekepinn på hvor tykk isen var under siste istid. I sentrale deler av isdekket var istykkelsen trolig ikke mye mindre enn 2 000 meter.
Illustrasjon: Fjeldskaar og Amantov
12. Alfred Wegener – kontinentaldriftens far
For hundre år siden – 6. februar 1912 – presenterte den tyske meteorologen og geofysikeren Alfred Wegener for første gang teorien om kontinentaldrift.
