Det undersjøiske undervannsfartøyet Ægir 6000 har vært et essensielt verktøy for utforskning av dyphavet. Her griper den en skorstein for prøvetaking ved Lokeslottet. Foto: Senter for dyphavsforskning
Nylig meldte Kunnskapsdepartementet at de gjennom Forskningsrådet tildeler 1,3 milliarder kroner til å styrke norsk forskningsinfrastruktur. Totalt får 20 prosjekter og 8 forprosjekter midler.
En håndfull av disse har geofaglig relevans. Forskningsrådet opplyser kun om søkte beløp. Hvor mye hvert av prosjektene faktisk blir tildelt, er gjenstand for forhandlinger mellom Forskningsrådet og hvert konsortium.
Universitetet i Bergen (UiB) og Havforskningsinstituttet har søkt om 67 millioner kroner øremerket oppgradering av Ægir 6000. Ægir er Norges nasjonale ROV (undersjøisk undervannsfartøy) og oppgraderingen vil forlenge levetiden, redusere kostnadene og forbedre systemets muligheter og tilgjengelighet.
Ægir 6000 har vært en viktig arbeidshest for kartlegging og forskning i dyphavet som har gitt oss verdifulle bilder, videoer og målrettede prøver fra lite tilgjengelige områder. Dette har ikke minst vært viktig for å øke vårt kunnskapsgrunnlag vedrørende mineralforekomster i dyphavet.
UiB leder også prosjektet EPOS-NG som søkte om 123 millioner kroner. EPOS-NG bygger videre på EPOS-Norge – den norske noden i den europeiske infrastrukturen EPOS-ERIC.
UiB har vært en del av EPOS (European Plate Observing System) siden 2009, som kort fortalt samler data om jordobservasjoner som jordskjelv, vulkanutbrudd, tsunamier og andre prosesser i jordens indre, fra forskningsmiljøer og måleinstrumenter over hele Europa.
Midlene øremerkes ny/oppgradert instrumentering som legger til rette for forskning på en rekke prosesser, inkludert seismisitet, skråningsstabilitet og skred, grunnvanns- og jordforhold, permafrost og kryosfæriske prosesser.
Norges Geotekniske Institutt og partnere har søkt om 90 millioner kroner til prosjektet Norwegian Infrastructure Platform for Foundation Technology Research in Offshore Wind.
Fundamentering av bunnfaste og flytende vindturbiner, og infrastruktur knyttet til å samle inn og tilgjengeliggjøre data er viktig for å lykkes med de nasjonale ambisjonene om rask realisering av havvind. Det finnes i dag ingen forskningsinfrastruktur på vind.
SINTEF Energi og partnere søkte om 113 millioner kroner for ECCSEL-Enhancing Norwegian Capabilities. ECCSEL er en felles europeisk satsing på oppbygging av laboratorier for forskning på fangst og lagring av CO2.
