Skaperne bak den norske kommende filmen Bølgen, søkte faglige råd og innspill fra flodbølgeeksperter ved Norges Geotekniske Institutt.
Filmskaperne bak Bølgen fikk faglige råd og innspill da de skulle fremstille hvordan en flodbølge ville se ut i Geirangerfjorden. Foto: Nordisk Film Norge / Bølgen trailer
– Jeg ble positivt overrasket og imponert over at de ønsket å gjøre flodbølgescenene så realistiske som mulig, forteller Carl B. Harbitz, teknisk ekspert ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) i NGIs nyhetsbrev.
Harbitz er også professor II ved avdeling for bølgemekanikk ved Matematisk Institutt på Universitetet i Oslo.
Han ble kontakt av filmskaperne våren 2014. De ønsket å lære om hvordan flodbølger skapes og oppfører seg i en trang fjord.
Handlingen i Bølgen er lagt til Geiranger, der det ustabile fjellpartiet Åkneset raser ut i Geirangerfjorden. Dette skaper en enorm flodbølge som skyller innover fjorden mot bebygde områder.
Filmen baserer seg både på historiske og mulige fremtidige hendelser. I 1934 gikk det et stort skred i Tafjord. Skredet utløste en flodbølge som tok 40 menneskeliv ved tettstedene Fjøra og Tafjord.
I dag utgjør det ustabile fjellpartiet Åkneset en trussel, og vil trolig en gang i fremtiden rase ut. Derfor overvåkes de kontinuerlige bevegelsene og sprekkdannelsene nøye gjennom skredsenteret Åknes Tafjord Beredskap IKS i Møre og Romsdal.
Naturens ironi
Harbitz har lenge arbeidet med flodbølgeberegninger og –simuleringer, og blant annet samarbeidet med de to skredsenterne Åknes Tafjord Beredskap IKS og Nordnorsk Fjellovervåking IKS i Troms. Førstnevnte senter ble også konsultert under arbeidet med filmen.
Flodbølgeeksperten kan fortelle at flodbølger som dannes i trange fjorder, oppfører seg annerledes enn andre steder i verden.
FLODBØLGEEKSPERT: Carl B. Harbitz er teknisk ekspert ved NGI. Foto: NGI
– Mange forestiller seg at det danner seg en 40 meter høy vegg av vann, men det er ikke slik det foregår. I virkeligheten er bølgen lang og slak på vei innover eller utover langs fjorden. Så bygger den seg opp mer og mer der fjorden blir smalere og grunnere, forklarer Harbitz.
– Derfor er det gjerne enden av fjorden det går verst ut over, og da er det en uheldig naturens ironi at det stort sett bare er der det finnes en flat dalbunn med mulighet for å bosette seg.
Kollegene Erik Endre og Vidar Kveldsvik ved NGI bidro med råd og innspill om geologiske forhold og hvordan fjellskred utvikler seg.
Bølgeforskerne ved NGI har bidratt i en rekke internasjonale sammenhenger, blant annet i FNs arbeider med å kartlegge og redusere faren for naturkatastrofer.
I FN-rapporten Global Assessment Report on Disaster Risk Reduction, som ble utgitt tidligere i år, har NGI bidratt til den første globale risikoanalysen for tsunamier.
26. og 27. august arrangeres Åkneskonferansen 2015 i Geiranger, og det vil bli en åpen førpremiere på Bølgen. Ordinær kinopremiere er 28. august.
