Den internasjonale kommisjonen for stratigrafi har inndelt den geologiske tidsskalaen i tre nye aldre.
Epoken holocen har blitt inndelt i tre nye aldere som baserer seg på klimatiske hendelser. Vi lever i dag i Meghalayan. Illustrasjon: Den internasjonale kommisjonen for stratigrafi
Denne saken ble først publisert desember 2018.
De siste 4 268 årene har vi levd i tidsalderen Meghalayan.
Sommeren 2018 ble den geologiske tidsskalaen oppdatert av Den internasjonale kommisjonen for stratigrafi, og resultatet ble en tredelt inndeling av epoken holocen, som spenner fra 11 700 år siden (mer presist 11 700 år før år 2 000) til nåtid.
De tre tidsavsnittene, som på norsk formelt kalles aldere, har fått navnene Greenlandian, Northgrippian og Meghalayan som startet for henholdsvis 11 700, 8 326 og 4 250 år før år 2000.
Den geologiske tidsskalaen er et rammeverk for å plassere Jordas geologiske historie inn i system. Skalaen er hierarkisk, og deles inn i avsnittene eon, æra, periode, epoke, alder og kron. De ulike inndelingene henger sammen med store og viktige hendelser i Jordas historie.
Ifølge en BBC-artikkel representerer Greenlandian den første varmeperioden etter istidens slutt.
Northgrippian startet på et tidspunkt med relativt lavere temperaturer globalt, noe som kan ha blitt utløst som følge av at canadisk smeltevann rant ut i Atlanterhavet og førte til endringer av havstrømmene. Perioden i sin helhet er likevel den varmeste i holocen, og tidsintervallet 9 000 til 5 000 år siden kalles holocen klimatiske optimum.
Starten på dagens tidsalder, Meghalayan, er definert av en tørkeperiode av store dimensjoner som la flere sivilisasjoner i øde. Tørkeperioden skal ha vart i 200 år, og skyldtes endringer i hav- og atmosfæresirkulasjoner.
Grensen mellom de tre alderne, og navnene, er basert på henholdsvis iskjerner på Grønland (NorthGRIP1/2) og dryppsteinsavsetninger i en grotte i Meghalaya i India.
Ifølge Johan Petter Nystuen i Norsk stratigrafisk komité, skal komiteen sammen med Språkrådet utrede norske navn for de tre aldrene.
Basert på de språklige prinsippene som tidligere har blitt brukt, forventer Nystuen at de tre norske navnene trolig blir meghalaya, nordgrip og grønland.
Prinsippene går blant annet ut på at geografiske navn skrives på norsk (Greenland = grønland), adjektivendelser fjernes (som –ian) og at alle navnene skrives med liten forbokstav.
PS. Det har i en årrekke foreligget et forslag om å kalle tiden vi nå er inne i antropocen – «menneskets tidsalder». Dette forslaget har enn så lenge ikke blitt godkjent av kommisjonen.
