For over 20 000 år siden lå store deler av vår verden dekket under et tykt lag is. Isdekket skapte ørkenforhold i øst.
Det eurasiske isdekket (markert i rødt) var på sitt største omtrent tre ganger så stort som dagens isdekke på Grønland. Illustrasjon: Patton et al., 2016
Mot slutten av den siste istid lå Nord-Europa og Barentshavet under et tykt isdekke.
På det meste dekket isen et areal på 5,5 millioner km2, og med et volum på 7,2 millioner km3, viser ny forskning fra Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE).
Det er ca. tre ganger så mye som isen på Grønland i dag, som har et areal på 1,7 millioner km2, og et volum på 2,8 millioner km3.
Det eurasiske isdekket var på den tiden det tredje største isdekket i verden, bak isdekkene i Antarktis og Nord-Amerika.
Den nye modelleringen ble nylig publisert i tidsskriftet Quaternary Science Reviews, og gir et innblikk i hvordan oppbygningen av isdekket foregikk. Forskningen kan fortelle oss hvordan klimaendringer kan påvirke dagens isdekker på Jorda.
Det enorme isdekket bestod av mange små, separate isdekker som for omtrent 37 000 år siden begynte å samle seg til tre isdekker over henholdsvis de britiske øyer, Fennoskandia og Barentshavet.
LES OGSÅ: Samler vår kunnskap om isdekket
Regnskyggeeffekt skapte ørken
For drøyt 20 000 år siden nådde isdekkene sin største utbredelse, og samlet seg i ett, sammenhengende isdekke.
– Ved sin maksimale utbredelse, senket isdekket det globale havnivået med 17 meter, og vekten påvirket Jordas skorpe og forandret kystlinjene dramatisk, forteller postdoktor Henry Patton ved CAGE.
Ifølge Patton førte dannelsen av isdekket også til store regionale klimatiske endringer.
I vest absorberte det så mye nedbør at det skapte en regnskyggeeffekt som gjorde de østlige delene om til en ørken sammenliknbar med dagens tørre klima i Dry Valleys i Antarktis.
Wright Valley i Antarktis illustrerer hvordan Sibir kan ha sett ut under den siste istiden med tørt, kaldt klima. Foto: Wikimedia Commons
Den nye modelleringen av isdekket er et resultat av forbedrede geofysiske data fra havbunnen, spesielt i Barents- og Karahavene.
Det neste steget for forskerne ved CAGE vil bli å modellere tilbaketrekningen av isen.
– Et av de store spørsmålene vi ønsker å besvare er hvordan dagens isdekker på Grønland og i Antarktis reagerer på klimaendringer. Jo mer vi forstår av fortidens endringer, desto mer kan vi skjønne fremtidens endringer, avslutter Henry Patton.
