Gijs Henstra har studert gamle sedimentstrømmer på østkysten av Grønland. I januar ble han tildelt Reuschmedaljen for sitt arbeid som har ledet til en utbedret modell av slike strømmer.
Gijs Henstra ble nylig tildelt Reuschmedaljen 2016 for sin doktoravhandling om riftingen mellom Norge og Grønland og tilhørende dyphavsstrømmer. Foto: Ronny Setså
Da Norge og Grønland begynte å trekke seg fra hverandre for 150 millioner år siden, ble store mengder grovkornede sedimenter, grus og sand tilført havbunnen.
Avsetninger fra sedimentstrømmene har dannet grunnlaget for flere betydelige petroleumsreservoarer på norsk sokkel, blant annet Frigg, Ormen Lange, Grane og Heidrun-feltene.
– Det finnes i hovedsak to former for sedimentstrømmer, turbidittstrømmer og massestrømmer. Den førstnevnte danner avsetninger med bedre sortering av kornene og høyere porøsitet enn den sistnevnte, forteller Gijs Henstra.
Henstra er postdoktor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Under Vinterkonferansen i januar ble han tildelt Reuschmedaljen 2016 for sin doktoravhandling om riftingen mellom Norge og Grønland.
Dyphavsstrømmer på land
Bildet viser en lagpakke på Øst-Grønland som ble avsatt av en grovkornet undersjøisk sedimentstrøm som var i en overgangsfase mellom laminære og turbulente strømningsforhold. Montasje: Gijs Henstra
Forskningen er basert på undersøkelser av seismiske data fra utenfor kysten av Lofoten, samt tre ukers feltarbeid på Øst-Grønland. Henstra har fokusert på hvordan rifitingen ledet til undersjøiske sedimentstrømmer.
– På halvøya Wollaston Forland på østkysten av Grønland kan vi undersøke gamle sedimentstrømmer på land fordi landet har hevet seg i etterkant av riftingen. Ved å studere sammensetningen og strukturene på kloss hold, kan vi lære mer om hvordan slike strømmer dannes og beveger seg fra land og til dyphavet.
Under feltarbeidet fant Henstra og hans kolleger en type avsetning som hverken kan klassifiseres som en turbiditt- eller en massestrøm. Det var en kombinasjon.
– Avsetningen ble avsatt av én og samme strøm, men var bygget opp av tre intervaller som viser at strømmen endret oppførsel underveis.
Det første, nederste intervallet ble avsatt av en svært tett turbidittstrøm, og resulterte i dårlig sortert material. Det midtre intervallet viste tegn på å ha blitt avsatt av en massestrøm, og bestod hovedsakelig av usortert grus. Det øverste intervallet ble igjen avsatt av en turbidittstrøm, og er sandrikt med finere kornstørrelser oppover.
De unike observasjonene ledet Henstra til å beskrive en utviding av eksisterende modeller for undersjøiske sedimentstrømmer; en transformasjonsmodell.
– Modellen innebærer at formen på bassenget utgjør en av de viktigste faktorene for overgangen fra masse- til turbidittstrøm. For hver kombinerte strømhendelse både transporteres og avsettes sedimenter langs hele skråningen, men de ulike strømningsfasene veksler på å komme først ned skråningen.
