Finske forskere har identifisert en type landform som frem til nå har vært ukjent. De triangulære strukturene ble dannet under den siste istiden.
Bildet viser en høydemodell av ett av studieområdene sørvest i Finland. De triangulære strukturene som består av morenemateriale vises tydelig. Den tykke hvite pilen markerer isens bevegelsesretning. Illustrasjon: Mäkinen et al., 2017
I en artikkel i tidsskriftet Quaternary Science Reviews presenterer forskere fra University of Turku og den finske geologiske undersøkelsen (GTK) en ny type kvartær landform som frem til nå har vært oversett eller feilklassifisert.
Strukturene er små koller i landskapet som har en triangulær form og med en typisk høyde og lengde på henholdsvis 2 til 5 meter og 100 til 200 meter.
Forskerne har gitt landformene navnet murtoo, oppkalt etter navnet på stedet de først ble oppdaget i Finland.
Murtooene består av morenemateriale, og kan ha blitt dannet av noen av de samme prosessene som skaper eskere.
En esker er en åsrygg bestående av usortert material som ble avsatt i en smeltevannselv som rant under isen.
Forskerne presiserer at det per i dag ikke foreligger noen gode modeller som kan forklare dannelsen av de triangulære formasjonene, men at sig av morenemateriale mettet på vann trolig står sentralt.
Landformene skal også ha blitt observert i Sverige.
– På generelt grunnlag kan jeg si at slike triangulære formasjoner også kan eksistere i Norge, sier Fredrik Høgaas, forsker i kvartærgeologi ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Strukturene i Finland ble oppdaget ved hjelp av lasermålinger – LiDAR. LiDAR-metoden gjør at forskere bedre kan kartlegge landskapet ved å ekskludere vegetasjon fra høydemodellene.
Forsker Fredrik Høgaas ved NGU. Foto: NGU
LES OGSÅ: Revolusjonerer geologisk kartlegging
– Vi finner stadig nye og uventede landformer ved bruk av LiDAR, og metoden har gitt en bedre og mer presis kartlegging av kvartærgeologiske løsmasser og landformer.
– Dette gjelder spesielt små og dempede landformer som er nær usynlige for oss i felt på grunn av størrelse og vegetasjon.
Ifølge Høgaas har mange av NGUs funn og tilhørende publikasjoner de seneste årene vært basert utelukkende på LiDAR, noe som blant annet har ført til ny informasjon om geologien i enkelte regioner.
– Vi er ennå bare i startgropa på dette området, og det vil nok til å komme mange flere artikler de kommende årene, avslutter Fredrik Høgaas.
I det skogskledte finske landskapet er det ikke lett å få øye på landformene. Foto: Mäkinen et al., 2017
