Tre år med dugnadsarbeid har gitt resultater. Denne måneden utgis den nye utgaven av Landet blir til – Norges geologi med oppdatert innhold og 50 nye sider.
Landet blir til, 2. utgave Norsk Geologisk Forening, 2013 Redaktører: Ivar B. Ramberg, Inge Bryhni, Arvid Nøttvedt og Kristin Rangnes |
Slik ser forsiden til andre 2. utgave av Landet blir til –Norges geologi til. Foto/illustrasjon: NGF
Den første utgivelsen ble utsolgt etter to måneder høsten 2006. Den vant gullpris i konkurransen om «Årets vakreste fagbok» i 2007. En rekke tidsskrifter har rost boken opp i skyene.
Nå kommer Landet blir til – Norges geologi i ny utgave, og redaktør Ivar B. Ramberg er strålende fornøyd med resultatet av tre år med (enda mer) dugnadsarbeid.
– Denne utgaven har blitt utvidet med ca. 50 ekstra sider. I tillegg er mye av innholdet fra første utgave omarbeidet og 25 bilder er skiftet ut, samtidig som 90 nye har kommet til, forteller Ramberg.
Et viktig bidrag til de nye sidene i boken er kapittelet «Attraksjoner fra naturens verksted – geologiske perler skapt gjennom milliarder av år».
– Dette kapittelet er spesielt rettet mot amatørgeologer og friluftsinteresserte lesere. De får et innblikk i hvilke geologiske attraksjoner, monumenter og severdigheter landet vårt har å by på.
– Jeg tror selv profesjonelle geologer kan bli overrasket over tilbudet i naturen vår, fremholder Ramberg.
Ivar B. Ramberg er en av fire redaktører bak boken Landet blir til som nå kommer i ny utgave. Foto: Ronny Setså
Dyphavet, sokkelen og berget
Boken inkluderer også en rekke nye sider om dyphavet og hvilke resultater de siste års forskning har gitt oss. Mye av denne kunnskapen er et resultat av flerårig innsats ved Senter for geobiologi ved Universitetet i Bergen, og sidene er skrevet av senterleder Rolf Birger Pedersen.
– Ikke minst har vi oppdatert informasjon om petroleumsaktiviteten på norsk sokkel. Det har skjedd mye siden 2005, og den nye utgaven inneholder både en side dedikert til Utsirahøyden, nye prognoser fra Oljedirektoratet, samt de siste års leteaktivitet og funn i Barentshavet, sier Ramberg.
Også sidene om bergverksindustrien i Norge har blitt oppdatert. Siden Landet blir til kom ut i 2006, har økte metallpriser satt ny fart i letevirksomheten, og blant annet har Sydvaranger Gruve blitt gjenåpnet.De siste års forskning i dyphavet har gitt oss mye kunnskap om blant annet hydrotermale felter på havets bunn. Bildet er fra Soria Moria-feltet der en finner skorsteiner av ulike typer, fasonger og størrelser. De største skorsteinskompleksene kan være over 10 meter høye. Foto: Senter for geobiologi
Populærvitenskapelig og faglig korrekt
Motivasjonen for å lage en ny utgave av Landet blir til var ifølge Ramberg at de 14 000 eksemplarene av den første utgaven nå er utsolgt. Valget falt på å lage en ny utgave fremfor å trykke nye eksemplarer av den første utgaven.
– Den gledelige og store interessen for boken forteller oss at vi har lykkes med å balansere innholdet godt. Boken er skrevet i en populærvitenskapelig form samtidig med at ambisjonen har vært at den skal være faglig korrekt.
– Dermed bør den kunne være til glede for både geologer og geologistudenter, så vel som amatørgeologer og andre interesserte, fremholder Ramberg.
Populariteten for boken kan ifølge Ramberg også skyldes redaktørenes «gylne regel»:
– Ingen sider skal bestå utelukkende av tekst! Alle sider skal om mulig ha et bilde eller en illustrasjon, og disse skal helst vise norsk geologi.
Ny geologisk tidsskala
Redaksjonen har også i samarbeid med Norsk stratigrafisk komité (NSK), Språkrådet og sentrale geo-institusjoner oversatt til norsk den nye geologiske tidsskala som kom ut i fjor. Oversettelsen er godkjent av Den internasjonale stratigrafiske kommisjon (ICS) og betegnes GTS2013.
Tabellen trykkes på siste side i boka og vil kunne tjene som norsk standard.
LES OGSÅ: Nye, norske navn på geologisk tid
– Som følge av den nye tidsskalaen GTS2013 og nye stratigrafiske betegnelser, er alle tekster, figurer og diagrammer i boka oppdatert til ny standard. Et omstendelig arbeid som har tatt mye tid. Men forhåpentligvis var det verdt det, sier Ramberg
LES OGSÅ: Tiden som forsvant
Varer ikke 50 år
Første gang vår geologiske kunnskap om landet ble satt sammen til ett samlende verk var Olaf Holtedahls Hvordan landet vårt ble til; en oversikt over Norges geologi (1951) som ble etterfulgt av Norges geologi (Holtedahl 1953) og Geology of Norway (Holtedahl 1960).
– Etter vel 50 år var det på høy tid med et nytt samlingsverk. Vår geologiske kunnskap har blitt betydelig større siden den gang, og norsk sokkel var naturlig nok ikke omtalt i det hele tatt den gangen, forklarer Ramberg.
Ramberg er likevel sterkt tvilende til at Landet blir til kan bli stående i 50 år.
– Forskningen gir oss hele tiden ny kunnskap, og noen år frem i tid vil det helt klart være behov for et nytt samleverk. Det blir sannsynligvis digitalt, spår Ramberg.
Fremmer viktig arbeid
– Mine medredaktører kan ikke takkes nok for alle timene de har lagt ned i Landet blir til. Men jeg er også svært takknemlig for bidragene fra hver og en av forfatterne og de tallrike øvrige bidragsytere, sier Ramberg.
Ramberg er beskjeden. Han vil ikke ta æren for den nye utgaven selv. Men det skal ikke legges skjul på at det er han som har vært primus motor bak bokprosjektet og sannsynligvis den personen som har lagt flest timer ned i arbeidet.
– Ikke minst vil jeg takke sponsorene som nok en gang har bidratt med avgjørende økonomisk bistand, fortsetter Ramberg.
Boken er fullfinansiert. Det betyr at hver krone i salgsinntekter tilfaller Norsk Geologisk Forening.
– Disse pengene støtter opp under den viktige jobben Norsk Geologisk Forening gjør med å fremme og formidle geofagene, avslutter Ivar Ramberg.