Bildet over: Diagonalt gjennom bildet ser vi en forkastningsskrent (markert med rød pil) som utgjør en del av Stuoragurra-komplekset. Like under den røde pila ligger grøfta markert med «5» på kartet. Myra Junkorajaeggi til venstre for forkastningen var tidligere en liten innsjø som var demt opp av skrenten. Gravemaskinen på hitsiden av myra graver opp prøver av uforstyrret torv til datering. Den brede kløften i bakgrunnen er Stuoragurra som har gitt navn til hele forkastningskomplekset. I kartet er denne lokaliteten markert som «2». I bakgrunnen ser vi fjellet Latnetoaivi (603 moh.). Foto: Lars Olsen og Odleiv Olesen
På bakken er det ikke enkelt å få øye på skrentene som utgjør det ca. 90 km lange Stuoragurra-komplekset, dels fordi forkastningene skjules av bjørkeskog, og dels fordi skrentene noen steder ikke er høyere enn et par meter.
Undersøkelser på Finnmarksvidda de siste årene, med blant annet C14-datering av organisk materiale, viser at et stort skjelv med styrke 7 skjedde for mindre enn 600 år siden, altså etter år 1400.
DEL 1: Tre store skjelv på vidda
DEL 2: Nedtegnet i stein, ikke i skrifter
Kan komme nye, kraftige skjelv
De seneste årenes forskningsresultater leder følgelig til spørsmålet om hvorvidt vi kan forvente at nye, kraftige skjelv rammer Finnmark i fremtiden.
Risikoen er oppjustert, men det er svært vanskelig å forutse når et nytt skjelv inntreffer. Det kan skje i morgen, eller om 1 000 år.
De fleste store skjelv i verden opptrer langs plategrenser, og spesielt der to plater styrer mot hverandre. For skjelv som opptrer sentralt på en kontinentalplate (intraplateskjelv), som er tilfellet på Finnmarksvidda, er det vanskeligere å si noe om hyppighet.
Basert på studier fra østkysten av USA og i Kina, India og Australia, vet vi at de kan bli svært kraftige, men de opptrer med lange tidsintervall.
Vil undersøke sårbarheten til infrastruktur
Vi ønsker å fortsette kartleggings- og forskningsarbeidet for å bedre forstå hyppigheten av store jordskjelv i Skandinavia. Vi vil også formidle resultatene til og samarbeide med relevante aktører når det kommer til sårbar infrastruktur.
Vi mener olje- og gassterminaler, rørledninger og kraftverkdammer er spesielt utsatt for rystelser og eventuelle fjellskred og tsunamier som kan oppstå i kjølvannet av jordskjelv.
Ett eksempel er Altadammen, som med sine 145 meter er Norges høyeste dam. Vi kjenner til tre ustabile fjellpartier over Altaelva og innsjøen Virdnejávri sør for Altademningen.
Til tross for at Altadammen ble bygget med gode dimensjoner med hensyn på skjelv og skred, kan vi ikke utelukke at et nytt stort skjelv langs Stuoragurra-komplekset kan utløse et fjellskred som vil lage en flodbølge og dessuten demme opp Altaelva slik at Masi blir oversvømt. Tettstedet Alta kan også være utsatt om mye vann flommer over Altadammen.
Vi har foreslått overfor NVE og Statkraft at både de ustabile fjellsidene langs vannmagasinet til Altadammen og de mange moreneskredene må undersøkes nærmere. Flere dateringer vil mest sannsynlig gi mer nøyaktig informasjon om når de store skjelvene skjedde.
Ved hjelp av flybilder har vi videre observert et fjellskred ved Porsangmoen umiddelbart vest for innsjøen Vuolitjávri (Nedrevann). Fjellskredet ligger i forlengelsen av forkastningene ti km mot nordøst. Trolig har det blitt utløst som følge av jordskjelv, og fungerer derfor som en påminnelse om at fremtidige skjelv kan utløse nye skred.
Det er viktig at vi nå, sammen med statlige og private aktører, ser nærmere på i hvor stor grad infrastrukturen i hele regionen er rustet for det neste store skjelvet. Ett viktig ledd i dette arbeidet vil være utplassering av mobile seismiske instrumenter for å få et bedre og mer detaljert bilde av forkastningskomplekset.
Det handler om å være føre var.
Norges geologiske undersøkelse
Følger opp med flere seismometre
– Det kraftigste skjelvet vi har observert i perioden 1991 – 2019 hadde en styrke på 4,0. Det fant sted i Masi i januar i 1996, forteller Tormod Kværna, vitenskapelig rådgiver Seismologi og Prøvestanskontroll ved NORSAR.
NORSAR drifter fire seismiske stasjoner på norsk territorium. Den nærmeste stasjonen ligger i Karasjok.
Skjelvet fikk ikke store konsekvenser utover at folk våknet midt på natten og kjellermurer slo sprekker.
– Skjelv med styrke på 4,0 eller høyere er relativt uvanlig på fastlandet i Norge. De inntreffer sjeldnere enn én gang i året. Samtidig var det ingen overraskelse for oss at et slikt skjelv skulle inntreffe på Finnmarksvidda. Det er helt i tråd med den noe høye seismisiteten vi ser her, fortsetter han.
Altadammen, som er den nærmeste store infrastrukturen, ble bygget ut på 1980-tallet, lenge før de nye forskningsresultatene var på plass. Likevel er den bygget med relativt strenge krav for dimensjonering med hensyn på skjelv og rystelser.
– NORSAR gjorde i 1981 en risikoanalyse i området (soneringskart) i forkant av utbyggingen. Et viktig grunnlag for denne analysen var seismisiteten i Nord-Skandinavia og nærliggende områder (f.eks. offshore) som var kjent på den tiden.
Kværna forklarer at et soneringskart er et estimat på hvor ofte en kan forvente et jordskjelv av en viss størrelse i et gitt område. Ofte er tidsperspektivet 425 år for slike kart, men for veldig kritisk infrastruktur som kjernekraftverk, kan det være hele 10 000 år.
– Kartene er en statistisk beregning der vi tar hensyn til blant annet historiske skjelv, kjente forkastningssoner og grunnforholdene.
Kværna medgir at de nye forskningsresultatene fra NGU kan innebære at nye risikoanalyser bør utføres.
– I første omgang vil vi sammen med NGU og universitetene i Oslo og Bergen sette ut en såkalt mobil gruppe av instrumenter ved Stuoragurra over en treårsperiode. Disse instrumentene kan gi mer nøyaktig overvåking av seismisiteten i området og bedre lokalisering av mindre skjelv, forteller Tormod Kværna.
RONNY SETSÅ
Denne saken er et utdrag fra artikkelen «Nye skjelv kan true infrastruktur» som du kan lese i sin helhet i GEO 2022.
