Analyse av C- og Sr-isotoper kan gi bedre aldersestimater for karbonatbergarter. Metoden har nå blitt benyttet på marmorer i Rognan-Saltdalenområdet og gitt grunnlag for nytt geologisk kart.
Marmor fra Leivsetformasjonen. Foto: Victor Melezhik
Hvordan og hvor bergarter ble dannet er avgjørende faktorer når en skal rekonstruere Jordens geologiske historie. Det er imidlertid vanskelig å avgrense avsetningstiden av sedimentære bergarter, og særlig de som har gjennomgått flere deformasjonsepisoder.
Den banebrytende tilnærmingen ble å benytte utviklingen av C- og Sr-isotoper i sjøvann. Denne gjenspeiles i kjemisk utfelte sedimenter som kalkstein.
Publiserte studier fra hele verden har dokumentert at avsetningsverdier av C- og Sr-isotoper i noen tilfeller kan beregnes også fra høygrads omdannede marmorformasjoner.
Den langsiktige globale utviklingen av C- og Sr-isotoper i sjøvann har vist seg å variere betydelig med tiden. Slike variasjoner innenfor flere tidsintervaller av Jordens historie representerer unike «fotavtrykk» og kan dermed benyttes til å avgrense avsetningstiden av jevnaldrende karbonatbergarter.
|
Populært om norsk geoforskning
NJG er gratis tilgjengelig på nett: http://www.geologi.no/njg/
Trond Slagstad |
I denne artikkelen har en slik metode blitt benyttet for middels- til høygradsmetamorfe marmorer i Rognan–Saltdalenområdet i Kaledonidene i Nordland fylke.
Dataene har vist at marmorenheter i en tykk karbonatsekvens faktisk viser forskjellige avsetningsaldre, slik at det hele må være en tektonostratigrafisk sekvens av bergarter og ikke en enkel stratigrafisk lagfølge.
De fleste av marmorenhetene varierer i alder fra senproterozoikum til tidligordovicium og ble avsatt på kontinentranden til paleokontinentet Laurentia, og først deformert under den takonske orogenesen.
I silur, under kollisjonen mellom Laurentia og Baltika, ble disse bergartene avrevet fra sine laurentiske røtter og er nå en del av den øverste dekkeserien i Nordland.
