Isens tilbaketrekning i Sør-Norge foregikk i to steg mot slutten av siste istid. I de store fjordene kunne tilbaketrekningen skje med opptil 350 meter per år.
Kartet viser Sør-Norge og Nordsjøen. LGM markerer isens utbredelse ved siste glasiale maksimum. Pilene markerer istransporten i Hardanger- og Sognefjorden. Illustrasjon: Mangerud et al., 2013
– Vi ønsket å se nærmere på når og hvor raskt isen trakk seg tilbake i Sør-Norge mot slutten av forrige istid. Dette gjorde vi ved å kartlegge ismarginens utbredelse tilbake i tid, fortalte John Inge Svendsen, professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen under den nordiske geologiske vinterkonferansen i Lund i Sverige i januar.
John Inge Svendsen er professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Her fra vinterkonferansen i Lund i januar. Foto: Ronny Setså
Da isutbredelsen var på sitt største under forrige istid (Last Glacial Maximum), var de norske fjordene fylt av isbreer og isdekket nådde ytterkanten av den norske sokkelen. Fjordene var viktige transportruter for isen som beveget seg fra innlandet i Sør-Norge og ut i havet.
LES OGSÅ: 2,6 millioner år med istider under lupen
I Sør-Norge samlet isen fra innlandet seg i en isstrøm som beveget seg langs kysten fra Oslo-området og Skagerrak, via Lindesnes og helt ut til sokkelkanten utenfor Stad. Erosjonen skapte den dype forsenkningen vi i dag kjenner som Norskerenna.
LES OGSÅ: Studerer en kvartærgeologisk kjempe
For å komme til bunns i når isen i den sørvestre delen av det skandinaviske isdekket trakk seg tilbake, har Svendsen og hans kolleger undersøkt morenemateriale ved ulike lokaliteter nær Sognefjorden og Hardangerfjorden.
Morenematerialet ble datert ved hjelp av 10Be- og 14C-målinger. 10Be-datering forteller hvor lenge en bergart har ligget eksponert (ikke dekket av is), mens 14C-målinger indikerer alderen på organisk material blant morenematerialet.
Figuren viser isens tilbaketrekning i tid (svart linje). Tilbaketrekningen foregikk svært raskt i to steg. Den røde linjen viser isens nedgang i areal for hele det skandinaviske isdekket i samme periode. Illustrasjon: Mangerud et al., 2013
– Fra tidligere dateringer av marine sedimenter vet vi at isens maksimale utbredelse fant sted ved sokkelens ytterkant for ca. 19 500 år siden. Så begynte isen å trekke seg tilbake, og i løpet av 1 000 år nådde ismarginen Trollfeltet. Dette tilsvarer en tilbaketrekning på 190 meter per år, sa Svendsen.
Deretter skulle det gå flere tusen år før isen trakk seg ytterligere tilbake.
– Våre undersøkelser indikerer at fastlandet (Blomvåg, vest for Herdla) først ble isfritt for ca. 14 600 år siden. Men i mellomtiden har isen trolig fluktuert betydelig, påpekte Svendsen.
Men den virkelig store tilbaketrekningen skulle ikke finne sted før for ca. 11 600 år siden.
– Over en periode på 500 år trakk isen seg raskt tilbake. I Hardangerfjorden var hastigheten ca. 240 meter per år, og i Sognefjorden hele ca. 340 meter per år. Tilbaketrekningen i fjorden var drevet av et varmere klima, men først og fremst ved iskalving, fremholdt Svendsen.
Svendsen påpekte at batymetrien og isoverflateprofilene i de norske fjordene på denne tiden var svært lik det vi finner i moderne fjordisbreer, for eksempel Jakobshavn Isbræ på Grønland og Pine Island Glacier i Antarktis.
– Vår forskning kan dermed bidra med å forutse hvor raskt disse isbreene kan trekke seg tilbake i fremtiden, avsluttet John Inge Svendsen.
