Karen Lyng Anthonsen er geolog ved De Nasjonale Geologiske Undersøkelser for Danmark og Grønland. Hun jobber med databasene for det nye nordiske atlaset for CO2-lagring. Foto: Ronny Setså
|
NORDICCS NORDICCS er et kompetansesenter for fangst, lagring og transport (CCS) av CO2 som ble etablert sent i 2011. Elleve institutter fra fem land er med i samarbeidet som skal styrke Nordens posisjon innenfor de viktige globale utfordringene som både energi og klima utgjør. Prosjektet har en ramme på 46 millioner kroner og en foreløpig varighet på fire år. Finansieringen er gjort av Toppforskningsinitiativet, som er en nordisk storsatsing på klima, miljø og energi. De norske deltakerne er SINTEF Energi (prosjekteier), SINTEF Petroleumsforskning, NTNU, Tel-Tek, Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, Gassco, Norcem og Statoil. |
– Norge er i en unik posisjon hva gjelder CO2-lagring, fortalte Karen Lyng Anthonsen, geolog ved De Nasjonale Geologiske Undersøkelser for Danmark og Grønland (GEUS) under den nordiske geologiske vinterkonferansen på Reykjavik i januar.
GEUS er en av deltakerne i det nyetablerte kompetansesenteret NORDICCS (se faktaramme). Senteret skal i løpet av fire år lage et atlas for potensielle reservoarer for lagring av CO2 i hele Norden, tilsvarende det Oljedirektoratet (OD) presenterte i desember 2011 for den norske delen av Nordsjøen.
– Det kan lagres opptil 360 milliarder tonn (Gt) CO2 i Europa viser foreløpig kartlegging. Konservative anslag er lavere, men viser oss at potensialet er stort. I følge OD kan 70 Gt CO2 lagres offshore i Norge, forsatte Anthonsen.
Kartleggingsprosessen av potensielle CO2-reservoarer er svært lik den vi kjenner fra petroleumsindustrien. Parametrene forskerne ser på er blant annet dybde, reservoartykkelse, porøsitet og permeabilitet. Det er porøs sandstein forskerne ønsker seg, også i dette prosjektet.
Må identifisere CO2-kilder
– Det holder ikke med gode reservoarer. Vi må også ha CO2 tilgjengelig. Derfor er identifisering av store punktutslipp en essensiell del av prosjektet. I dette prosjektet ser vi etter punktutslipp på minst 100 000 tonn CO2 per år, påpekte geologen som jobber med databasene i prosjektet.
Store punktutslipp av klimagassen er det ikke mangel på. Totalt er det registrert punktutslipp tilsvarende 1,9 Gt per år i Europa. Til sammenlikning hadde Norge i følge Statistisk sentralbyrå et utslipp på 53,7 millioner tonn CO2 i 2010.
Figuren viser større punktutslipp av CO2 i Europa, totalt 1,9 milliarder tonn CO2 per år. Nordvest-Europa og Polen står for store deler av utslippene. Figur: EU GeoCapacity
Tre typer reservoarer
– Potensielle reservoarer kan kategoriseres i tre geologiske varianter; avgrensede (hydrokarbon)reservoarer, større saltvannsakviferer og ikke-utvinnbare/-kommersielle kullfelt. Vi anser den første kategorien som den optimale for lagring av CO2, fortsetter den danske forskeren.
– Saltvannsakviferer finnes i stort antall over store deler av Europa. De har enorme volum, men det er vanskelig å avgrense dem, og vi har mindre kunnskap om dem enn vi har om avgrensede reservoarer.
Anthonsen påpeker videre at ikke-utvinnbare kullfelt har et svært begrenset potensial for CO2-lagring, da de er relativt tette. Mindre mengder CO2 kan dog injiseres for å utvinne metan.
Potensielle steder for lagring av CO2 i Europa. Norge har størst potensiell lagringskapasitet av alle landene, hovedsakelig offshore. Figur: EU GeoCapacity
Folkelig og politisk motstand – på land
Anthonsen fortalte at fra et forskningsståsted vil det være optimalt å påbegynne injisering av CO2 i et reservoar på land. Dette er et kostnadseffektivt alternativ som samtidig gir mye bedre kontroll på grunn av tilgjengeligheten. Hun erkjenner imidlertid at både pilotforsøk og framtidig lagring av CO2 mest sannsynlig kommer til å foregå offshore.
– Det er sterk folkelig og politisk motstand mot slike prosjekter på land. Det oppleves som utrygt å injisere klimagassen ned i bakken. Folk vil ikke ha noe slikt der de bor, «Not in my backyard». Dette er blant annet noe tyske politikere har signalisert, sa Anthonsen.
Energinasjonen Norge kan se lyst på framtiden. Etter hvert som landets oljeressurser på kontinentalsokkelen utvinnes og selges, står vi igjen med ”tomme”, godt kjente reservoarer og god infrastruktur. Nettopp hva NORDICCS og lignende prosjekter er på jakt etter.
