Meteorittkrateret som nylig ble funnet under isen på Grønland kan ha en tvilling, viser nye undersøkelser av danske og amerikanske forskere.
Terrengmodellen viser Hiawatha-krateret i forgrunnen og Paterson-strukturen i bakgrunnen. Illustrasjon: NASA
For om lag ett år siden omtalte geoforskning.no de danske forskerne som var på sporet av et 31 kilometer bredt meteorittkrater kalt Hiawatha under isdekket på Grønland.
På slutten av fjoråret fikk funnet enorm medieoppmerksomhet, og det ble sagt at nedslaget kunne ha påvirket den siste istidens slutt.
Nå kan en dansk forsker, sammen med flere amerikanske forskere, ha oppdaget et nytt, enda større krater i samme nabolag. Avstanden mellom kratrene er 18 mil.
De foreløpige funnene er publisert i tidsskriftet Geophyscial Research Letters.
Den nye strukturen har fått navnet Paterson etter glasiologen Stan Paterson. Diameteren er beregnet til 36 kilometer, noe som kan bety at strukturen er det 22. største meteorittkrateret i verden.
Til nettstedet videnskab.dk sier artikkelforfatter og professor Kurt Kjær:
– Hvis vi har regnet riktig, er dette helt fantastisk. Det er snakk om to asteroider som har kommet gjennom atmosfæren innen samme tidsramme og relativt tett på hverandre. Og det er snakk om tider hvor det har levd mennesker på Jorda.
Patersonstrukturen har blitt identifisert ved hjelp av ispenetrerende radar. Ettersom den ligger begravd under et to kilometer tykt isdekke, er det ingen enkel oppgave å samle geologiske prøver.
Tabellen sammenlikner den nye strukturen med det nærliggende Hiawatha-krateret. Kilde: MacGregor et al., 2019
For å kunne bevise at strukturen er et nedslagskrater, er det nemlig nødvendig med håndfaste prøver som viser at berggrunnen har blitt utsatt for enormt og plutselig trykk.
Forskerne poengterer at ettersom slike bevis ennå ikke er funnet, kan de ikke avskrive muligheten for at strukturen representerer en gammel kollapset vulkan.
I en pressemelding fra NASA påpeker imidlertid artikkelforfatter Joe MacGregor at andre kjente vulkaner på Grønland ligger flere hundre kilometer unna. Det er dessuten ikke påvist magnetiske anomaliteter.
En eventuell fremtidig boring ned i strukturen kan gi det endelige svaret.
