Tyske forskere har oppdaget en ny mekanisme for hvordan gjel eroderes av en elv.
Jutulhogget i Alvdal og Rendalen kommuner i Hedmark. Foto: Wikipedia
Et gjel er en trang dal med bratte sider som oppstår ved at en elv har erodert seg ned i berggrunnen. De kan for eksempel dannes når lokal oppløfting av berggrunnen i fjellområder fører til at vannet graver ut nye ruter.
Videre erosjon av de bratte sidene vil til slutt føre til at hele gjelet forsvinner og erstattes av en bred elvedal. Frem til nå har det vært antatt at denne endringen har skjedd ved en gradvis utvidelse av bredden på gjelet.
Forskere ved det tyske instituttet GeoForschungsZentrum (GFZ) mener nå å ha observert en annen og mer effektiv mekanisme for hvordan gjel eroderes.
I 1999 førte et stort jordskjelv med magnitude på 7,6 til at Da’an Chi-elven i Taiwan ble blokkert på grunn av lokal oppløfting av berggrunnen. Elven begynte straks å grave ut en ny strømningsvei, og et gjel ble dannet.
Over de neste årene fulgte de tyske forskere nøye med på hvordan gjelet, som i dag er en kilometer lang, 25 meter bred og 17 meter dyp, utviklet seg.
Veggene i gjelet ble først erodert med ca. 5 meter per år, og i dag ligger erosjonen på ca. 1,5 meter per år.
Illustrasjonen viser hvordan en elv kan erodere et gjel oppstrøms. Illustrasjon: Cook, Turowski og Hovius (2014)
Men oppstrøms for gjelet kunne forskerne se at den fluviale erosjonen var betraktelig større. Ettersom elven er bred og forgrenet ovenfor gjelet, blir den avbøyd og forårsaker vesentlig erosjon på gjelets «inngang».
Erosjonsraten her er beregnet til 17 meter per år. Det betyr at hele gjelet kan være forsvunnet om 50 – 100 år.
Til sammenlikning forventer forskerne et nytt jordskjelv av lignende magnitude i område om 300 til 500 år. Først da kan et nytt gjel eventuelt dannes.
Ett av de mest kjente gjelene i Norge er Jutulhogget i Alvdal og Rendalen kommuner i Hedmark.
