Ansatte ved Lundin Norge har utviklet en enkel metode for å hente mer informasjon ut av en kjerneprøve. Og kunnskapen deler de villig vekk.
Harald Brunstad, Erik Hammer og Jørgen Borchgrevink i Lundin Norge viser frem prototypen av Cave Man. Foto: Lundin Norge
Oppfinnelsen kalles Cave Man, og er utviklet av Harald Brunstad, Erik Hammer og Jørgen Borchgrevink i Lundin Norge.
Apparatet belyser snittflaten i en kjerneprøve med ulike typer lys fra ulike vinkler og tar digitale bilder som kan prosesseres og analyseres for å blant annet vurdere graden av porøsitet i reservoarbergarten.
Porøsitet kan fortelle geologene noe om hvor mye hydrokarboner et reservoar potensielt kan holde. En av utfordringene med å måle porøsitet ligger i å undersøke det som ikke er der – porer, hulrom og sprekker.
Med det nye apparatet får man digitale bilder der disse strukturene trer mye bedre frem.
– I lokket på kassen har vi installert både ultrafiolette og infrarøde lyskilder, mens kjerneprøvene belyses med «vanlig» lys fra LED-lister montert i sidene.
– Så har vi plassert et digitalkamera på toppen som tar bilder av steinen gjennom et hull. Ingen banebrytende ny teknologi altså, men når vi bruker dette på riktig måte henter vi ut verdifull informasjon fra steinen, forklarer Brunstad i en sak på Lundins nettsider.
Viktige vinkler
LED-lyset fra kantene treffer nesten plant på snittflaten på kjerneprøven. Den flate vinkelen på lyset gjør at sprekker og porer fremstår som kontraster til den faste steinen.
Ultrafiolett og infrarødt lys reflekteres ulikt avhengig av hvilket materiale det treffer. Dette kan gjøre det mulig å identifisere ulike mineraler på et bilde, eller å få oil-stains (oljeflekker) i steinen til å vises i en annen farge enn andre områder.
Ved å benytte ulike typer lys, og ulike kombinasjoner av disse, kan geologene altså hente ut forskjellig informasjon om prøven som undersøkes.
– En åpenbar fordel med Cave Man er at vi kan hente mye data til en veldig lav kostnad. Vi kan ta apparatet med oss til der kjerneprøvene er, og i praksis ta så mange bilder som vi ønsker.
– I tillegg ser vi av analyseresultatene at metoden kan gi et mer presist resultat for porøsitet enn konvensjonelle metoder. Noe av dette har sin forklaring i at man ved laboratorieundersøkelse av plugger fra kjerneprøve vil måtte velge en del som henger sammen i et stykke. Da får man ikke resultater fra de mest porøse områdene, fortsetter Brunstad.
Geologene viser til eksempler der måleresultatene for en gitt kjerneprøve økte fra under 5 prosent til over 20 prosent porøsitet når de tok Cave Man i bruk.
Porøsitetene målt med apparatet underbygges av målinger gjort med CT, men god kalibrering er viktig. Det er dessuten viktig å skille mellom mikro- og makroporøsitet. Førstnevnte er det vanskeligere å utvinne olje fra, ettersom størrelsen gjør at vannet i større grad bindes til oljen.
Ved å belyse en kjerneprøve fra ulike vinkler og i ulike typer lys, får geologene mer informasjon om blant annet porøsiteten. Foto: Lundin Norge
Deler villig
Cave Man-kassen er foreløpig en prototyp, men folkene bak tror det er rom for forbedringer og videreutvikling. Derfor deler de nå erfaringene de har for å stimulere kreativitet og interesse hos andre bedrifter eller fagfolk.
– Vi har en policy i Lundin om ikke å eie patenter eller rettigheter til teknologi og produkter. Gode ideer blir enda bedre når man deler de med andre kloke hoder. Og det tror vi gagner både oss selv og andre i det lange løp. Vårt konkurransefortrinn skal være hvordan vi bruker kunnskap og teknologi, ikke at vi holder kunnskap tilbake, sier Lundins letesjef Halvor Jahre.
– Erfaringene vi har hatt med Cave Man hittil er veldig positive. Men skal dette bli en metode som flere oljeselskap skal dra nytte av, bør kanskje et oljeservice-selskap låne denne ideen og gjøre den kommersiell. Det ville vi syntes var helt supert, avslutter Halvor Jahre.
