Denne uken ble snoren klippet for Ivar Giæver Geomagnetic Laboratory ved Universitetet i Oslo. Laboratoriet er et viktig tilskudd til landets geofaglige forskningsmiljøer.
Professor Trond Torsvik, leder ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk og Ivar Giæver, norsk-amerikansk fysiker og nobelprisvinner under åpningen av Ivar Giæver Geomagnetic Laboratory. Foto: Ronny Setså
Onsdag ettermiddag fant snorklippingen sted, og det nye geomagnetiske laboratoriet Ivar Giæver Geomagnetic Laboratory (IGGL) var offisielt åpnet.
Laboratoriet, som ligger i lokalene til Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) ved Universitetet i Oslo, ble i 2013 tildelt åtte millioner kroner av Norges forskningsråd.
IGGL tilbyr norske og internasjonale forskere tilgang til nye, state-of-the-art instrumenter, teknisk assistanse og vitenskapelig kompetanse. Dette er relevant for studier innen paleomagnetisme, bergarts- og mineralmagnetisme og andre relaterte tverrfaglige felt.
|
Paleomagnetisme Opprinnelig magnetisme bevart i bergarter. Når magmatiske bergarter størkner, vil magnetiske mineraler krystallisere slik at de gjenspeiler retningen på det jordmagnetiske feltet på tidspunktet da bergarten størknet.
Dette kan brukes til å bestemme de magnetiske polenes beliggenhet i den geologiske fortid. Restmagnetismen blir også brukt til å bygge opp et eget magnetostratigrafisk klassifikasjonssystem. Kilde: Norsk geologisk ordbok (2013) |
Laboratoriet er oppkalt etter den norsk-amerikanske fysikeren Ivar Giæver, som i 1973 ble tildelt Nobelprisen i fysikk. Giæver er Vista-professor og æresdoktor ved Universitetet i Oslo.
Laboratoriet drives av CEED i samarbeid med NTNU, Universitetet i Bergen og Norges geologiske undersøkelse.
Les mer på laboratoriets nettsider
Flere av instrumentene i laboratoriet er plassert inne i gittere som skal beskytte mot viskøs restmagnetisme (viscous remanent magnetization). Foto: Ronny Setså
