Økt oljeutvinning med CO2 – utopi eller mulighet?

Potensialet for å drive økt oljeutvinning med CO2 har vært kjent siden 70-tallet i USA. Denne virksomheten har vært så vellykket at man er i ferd med å gå tom for CO2.

Tabellen viser mulig oljeutvinning og CO2-lagring ved dagens CO2-EOR-teknologi og ved «Next Generation» CO2-EOR-teknologi. Tallene er oppgitt i millioner fat olje og millioner tonn CO2. Tabell: US Department of Energy

Mulighetene til økt oljeutvinning med CO2 (CO2-EOR) på sokkelen ble mye diskutert for omtrent 10 år siden i Norge. Oljeindustrien vurderte CO2-EOR på flere felt, blant annet Gullfaks, Brage og Draugen.

Prosjektene strandet dels på grunn av kostnader og dels på grunn av CO2-mangel.

I dagens situasjon har CO2-EOR igjen kommet på banen. Da som nå – årsaken er ønsket om å få i gang CO2-håndtering (CCS) i påvente av en internasjonal avtale om en CO2-pris som alene kan motivere CCS. Inspirasjonen er CCS-prosjekter i Nord-Amerika, der salg av CO2 sammen med andre incentiver bidrar til å realisere CCS i en skala som monner.

Satsingen i USA er så vellykket at man også har begynt å se på offshore-områdene¹. Man ser også muligheten for å gjøre teknologien mer effektiv. Man snakker nå om «next generation CO2-EOR technology» – teknologi som de mener vil kunne ta ut 10 til 20 ganger så mye olje som dagens praksis (men også kreve 10 ganger så mye CO2).

I dag er det 113 operative CO2-EOR prosjekter i USA. De produserer ca. 280 000 fat olje per dag. Dette forventes, ifølge NETL, å øke til 615 000 fat olje per dag i 2020.

Behovet for økt tilgang til CO2 betinger målrettet satsing på å gjøre CO2-EOR-teknologien mer effektiv og ikke minst – få ned kostnader for CO2-fangstteknologien. På den måten kan man utvikle en teknologi som er «good for business and climate».

Fanget CO2 fra industriutslipp forventes å øke til 58 millioner tonn per år i 2020 – omtrent det samme som man i dag henter fra naturlige kilder per år¹.

Hva skjer i Nordsjøen?

Figuren viser hvor mye CO2 som kan fanges og lagres i Storbritannia i et offensivt scenario frem mot 2050. Illustrasjon: Scottish Enterprise CCS Hub Study

Våre naboer i vest ser på muligheter for CO2-EOR på britisk (skotsk) sektor av Nordsjøen. De hevder i en nylig publisert utredning² at en offensiv utbygging av en CCS-kjede kan bety ekstra inntekter for Skottland i området 70 milliarder kroner frem mot 2050.

Storbritannia har den fordel (?) fremfor Norge at de har store egne utslipp som gjør at de kan starte en slik kjede med egen CO2. På den måten kan de rense energisektoren og industrien samtidig med at de kan øke utvinning av olje, og dermed forlenge levetid på oljefeltene sine.

En gradvis utbygging av infrastruktur basert på gjenbruk av eksisterende installasjoner kan danne ryggrad i et system som kan vokse seg stort frem mot 2050 med tilførsel av CO2 fra kontinentet.

I all beskjedenhet har de til og med regnet inn norske oljefelt i planen sin…

Her hjemme har Oljedirektoratet (OD) gjennomført en studie av potensialet for CO2-EOR på norske oljefelt. Rapporten er ikke publisert i sin helhet, men OD kan fortelle at potensialet er stort men det kreves store mengder CO2.

De er også tydelige på at vi har et tidsvindu vi må agere innenfor dersom vi ønsker å realisere dette potensialet. 

For å revitalisere debatten rundt dette har CLIMIT og OG21 startet en dialog med hensyn på hva som skal til for å utvikle lønnsom CO2-EOR på norske oljefelt. Det ble arrangert en workshop rundt dette i mai i år, der både industri og FoU-miljøer ble invitert til å uttale seg om:

• Hvor er kunnskapsfronten? Hva er de største tekniske barrierene, sett i et forretningsmessig perspektiv, for innføring av CO2 for EOR på norsk sokkel?
• Basert på hva som er identifisert som de største barrierene, hvilke innsatsområder bør prioriteres for fremtidige FoU og teknologiutvikling?
• Regulatoriske utfordringer og andre «show-stoppere»: Transport over landegrenser, utslipp av formasjonsvann, ansvar for lagret CO2 etter nedstengning av et felt med mer.

Basert på de innspill som fremkom, skal OG21 og CLIMIT utvikle en tenkning rundt en videre satsing innen området.

Det gjennomføres i dag flere FoU-prosjekter med støtte fra CLIMIT som adresserer CO2-EOR utfra det perspektiv at et slikt tiltak til syvende og sist innebærer permanent lagring av CO2. Hovedfokus i disse utviklingsprosjektene er utvikling av metoder og teknologier som kan redusere kostnader.

Basisforutsetningen for CO2-EOR er tilgang til store mengder CO2. Dette adresseres av at de to CCS-FMEene SUCCESS og BIGCCS gjennomfører et initiativ som ser på forutsetninger for å etablere et sentrallager for CO2 på norsk sokkel.

IEA kunngjorde for kort tid siden at de skal publisere en utredning over temaet denne høsten. Deres perspektiv er å kombinere utvikling av CCS-teknologien (som de stadig understreker at verden er avhengig av for å nå klimamålsettingene) med økt tilgang på olje og forsyningssikkerhet, som de også peker på at verden trenger.

Fremtiden vil vise.

¹ http://netl.doe.gov/research/energy-analysis/publications/details?pub=e185884c-2423-47bb-a295-23614b4df5d3
² http://www.element-energy.co.uk/wordpress/wp-content/uploads/2014/06/Element-Energy-Scottish-CCS-Hub-Study-Revised-Final-Main-Report-310314c.pdf